VKM Report

Hjem
/ Avløpsslam som gjødsel- og jordforbedringsprodukt

Fôr

Avløpsslam som gjødsel- og jordforbedringsprodukt

Bestilt: 29.09.2023

Rapportnr:

Publisering: 15.12.2025

Last ned bestillingsbrevet Pdf, 229.2 kB, åpnes i nytt vindu.

Hovedbudskap:

VKM skal vurdere om bruk av avløpsslam som gjødsel- og jordforbedringsprodukt kan ha negative effekter for helse og miljø i Norge.

Vurderingen gjøres for Mattilsynet, som trenger mer kunnskap om avløpsslam som gjødsel- og jordforbedringsprodukt for å sikre at bruken er forsvarlig og at matjorda ivaretas.

Oppdrag

Oppdraget har tre hovedspørsmål.

VKM skal innledningsvis kartlegge stoffer i avløpsslam som kan utgjøre en risiko for helse og miljø. Kartleggingen skal ta utgangspunkt i Miljødirektoratets liste over aktuelle helse- og miljøfarlige stoffer, som også inngår i kartleggingen av avløpsslam som Miljødirektoratet og Norsk Vann gjennomfører hvert femte år. VKM skal også vurdere om det er stoffer som ikke er på denne listen, men som kan utgjøre en risiko fordi de har stort potensiale for opptak og negative effekter i matkjeden.

På bakgrunn av dette, vil VKM vurdere og prioritere hvilke stoffer som kan inngå i en risikovurdering.

VKM skal deretter vurdere risiko ved dagens praksis for bruk av avløpsslam, og eventuelle nye måter å bruke avløpsslam som gjødsel- og jordforbedringsprodukt på. EUs regelverk for bruk av avløpsslam er mindre restriktivt enn det norske. Mattilsynet ber VKM om å vurdere risikoen som miljø og mennesker utsettes for hvis det åpnes for beiting og høsting av fôr tre uker etter spredning av slam på eng og beite, og for høsting av grønnsaker, frukt og bær som har blitt tilført avløpsslam 10 måneder før høsting.

VKM skal se på hvordan blant annet spredningsmetode og bruksmengde av avløpsslam/produkter basert på avløpsslam påvirker risiko. I tillegg skal VKM vurdere hvordan termisk hydrolyse, som er en måte å hygienisere slammet på, kan påvirke nedbrytningen av farlige stoffer.

Bakgrunn

Bruk av avløpsslam som gjødsel- og jordforbedringsprodukt er mer utbredt i Norge enn i mange andre land. Norske rensemetoder er litt forskjellig fra hva som er vanlig i Europa, og det kan påvirke innholdet av helse- og miljøfarlige stoffer. Norske jord- og klimaforhold kan også ha betydning, blant annet for nedbryting og binding av stoffene.

I Norge blir mellom 50 og 60 prosent av avløpsslammet tilført jordbruksarealer, men det er store regionale forskjeller. I Østfold, Oslo/Akershus og Vestfold ble mer enn 95 prosent av avløpsslammet tilført jordbruksarealer i 2018, mens andelen er svært liten i områder med grasproduksjon.