VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Status glyfosat

16. oktober 2017

Bilde av traktor som sprøyter plantevernmidler

Plantevernmidler som inneholder glyfosat er blant de mest brukte i verden. Men hvordan virker glyfosat, hva vet man om risiko og hva er status for EUs nye vurdering av glyfosat?

Publisert første gang 20. august 2015.

 

Plantevernmidler som inneholder glyfosat er brukt til å bekjempe ugras. I Norge er det godkjent mer enn 20 ulike plantevernmidler som inneholder glyfosat. Disse utgjør omkring 40 % av det totale forbruket av plantevernmidler i Norge.

Flere glyfosatpreparater i såkalte «klar til bruk»-konsentrasjoner er godkjente for bruk i hobbyhager. Hobbypreparatene utgjør omkring 1 % av total mengde omsatt glyfosat i Norge.

Slik virker glyfosat

Glyfosat virker på de fleste en- og tofrøbladede planter ved å hemme et enzym som heter 5-enolpyruvylshikimat-3-fosfat syntase (EPSPS). Dette enzymet er nødvendig for å lage aminosyrer, og når det hemmes dør planten. Enzymet finnes i alle planter, sopp og bakterier, men ikke i dyr og mennesker.

Glyfosat er lite akutt giftig i dyreforsøk, virker ikke irriterende på hud og er ikke vist å være allergifremkallende.

Som for andre plantevernmidler har man også undersøkt om glyfosat kan gi genskader, kreft, reproduksjonsskader og skader på nervesystemet. Generelt har glyfosat ikke vært funnet å gi alvorlige effekter, og det har vært konkludert med at middelet ikke utgjør noen helserisiko ved de doser som er realistiske for de som sprøyter og for de som spiser mat med eventuelle rester av plantevernmidler som inneholder glyfosat.

ADI (Akseptabelt Daglig Inntak) for glyfosat er satt til 0,1 milligram per kilo kroppsvekt per dag. Det vil si at et menneske på 70 kilo tåler å få i seg 7 milligram glyfosat hver dag gjennom hele livet uten at det utgjør noen helserisiko.

Rester av plantevernmidler i mat

Både i Norge og i andre land tas det prøver av matvarer for å undersøke om de inneholder rester av plantevernmidler. Ifølge en rapport fra den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet EFSA (European Food Safety Authority) 12. mars i år, er mer enn 97 prosent av matvareprøvene som EFSA har vurdert innenfor tillatte grenseverdier for rester av plantevernmidler. 55 prosent av prøvene viste ingen funn av sporbare rester av plantevernmidler.

Vi publiserte i fjor en forskningsoppsummering av økologisk og konvensjonell mat og produksjon

VKM konkluderte i denne rapporten med at overvåkingsdata fra EU-land og Norge viser at økologisk mat inneholder mye mindre plantevernmiddelrester enn konvensjonell mat, men at også mengdene som finnes i konvensjonell mat ligger under nivåene som gir økt helserisiko. Beregninger som VKM har gjort viser at norske forbrukere får i seg lite plantevernmiddelrester, enten de spiser konvensjonell eller økologisk mat.

Miljørisiko

Glyfosat bindes sterkt til jord, og mobiliteten er vanligvis lav, dvs at det er forholdsvis lite spredning i miljøet. Glyfosat brytes relativt raskt ned til nedbrytningsproduktet (metabolitten) AMPA (aminometylfosfonsyre). AMPA nedbrytes langsommere og har noe høyere mobilitet i jord enn glyfosat.

Overvåkingsprogrammet JOVA analyserer for rester av plantevernmidler i bekker og elver i Norge. Glyfosat og metabolitten AMPA er funnet i ca. 90 % av analyserte prøver av overflatevann, men funnene ligger betydelig under miljøfaregrensen for stoffene.

Glyfosat vurderes på nytt i EU

Plantevernmidlene som inneholder glyfosat er godkjente for bruk ut 2015. Deretter skal de vurderes på nytt både i EU og i Norge.

Det skilles mellom godkjenning av et aktivt stoff, for eksempel glyfosat, og et preparat, det vil si plantevernmiddelet hvor det aktive stoffet inngår.

Første steg i godkjenningsordningen er å vurdere det aktive stoffet, i dette tilfellet glyfosat. Vurderingen av det aktive stoffet foregår på denne måten:

  • Et medlemsland utarbeider utkast til risikovurdering av det aktuelle aktive stoffet, f.eks glyfosat. I EU er det Bundesinstitut für Risikobewertung (BfR) i Tyskland som har ansvar for å utarbeide utkast til risikovurdering av det aktive stoffet glyfosat.
  • EFSA gjennomgår utkastet til risikovurdering av i samarbeid med alle medlemslandene
  • EFSA skriver utkast til konklusjon for det aktuelle aktive stoffet
  • EU-kommisjonen beslutter hvorvidt stoffet skal tillates eller ikke

Les mer på EFSAs nettsider om stegene i vurdering av aktive stoffer i plantevernmidler.

Det neste steget i prosessen etter at det aktive stoffet er vurdert, er vurdering av preparater som inneholder et godkjent aktivt stoff. Det tredje og siste steget er en nasjonal vurdering, hvis det fremgår av søknaden at plantevernmiddelet ønskes markedsført i Norge.

Les mer om stegene i godkjenningsprosessen for plantevernmidler på Mattilsynets nettsider

IARC har vurdert glyfosat

Parallelt med EU sin vurdering av glyfosat har IARC (International Agency for Research on Cancer) i Lyon vurdert om glyfosat er kreftfremkallende. IARC er WHO sitt kreftforskningsinstitutt og har blant annet som oppgave å vurdere kreftrisiko av ulike miljøfaktorer i sitt monografiprogram.

IARC blir av mange oppfattet som en global referanse når det gjelder vurdering av kreftrisiko, og det vakte derfor betydelig oppsikt da IARC i mars 2015 plasserte glyfosat i Gruppe 2A; «trolig kreftfremkallende for mennesker». Et sammendrag av IARCs vurdering ble publisert i tidsskriftet Lancet. Les sammendrag fra IARC

I juli kom hele vurderingen til IARC. Les vurderingen på IARCs nettsider

Kreftrisiko som følge av man er blitt utsatt for et stoff avhenger både av egenskapene til stoffet, og hvor stor eksponeringen har vært. Det er viktig å være klar over at IARC kun har vurdert egenskapene til stoffet, og dermed ikke sier noe om størrelsen på en eventuell kreftrisiko ved å benytte glyfosat-holdige plantevernmidler.

EFSA har ferdigstilt sin vurdering av glyfosat

EFSA har gått gjennom rapporten til IARC. Konklusjonen i revurderingen som EFSA og medlemslandene har gjort av glyfosat er at det er usannsynlig at glyfosat utgjør noen kreftfare for mennesker.

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    1000

    Følg oss

    Bloggarkiv

    Vitenskapskomiteen for mat og miljø

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 4404 Nydalen
    0403 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummerr:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie