VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Spørsmål og svar radioaktivitet

16. oktober 2017

Infografikk radioaktivitet


23. august 2017 publiserte VKM risikovurdering av radioaktive stoffer i mat. Her finner du spørsmål og svar om radioaktivitet.

1. Hva er radioaktive stoffer?

Et radioaktivt stoff er et atom med en ustabil kjerne. På et tidspunkt vil kjernen omdannes, og overflødig energi sendes ut som stråling. Det kan være i form av alfa-, beta- og/eller gammastråling, avhengig av hvilket radioaktivt stoff det er snakk om. Atomet har nå blitt et nytt grunnstoff eller en ny isotop av samme grunnstoff.

2. Er radioaktive stoffer og stråling det samme?

Nei. Radioaktive stoffer er atomer med ustabile kjerner, som ennå ikke har sendt ut stråling. Stråling er selve overføringen av energi som oppstår når det radioaktive stoffet omdannes.

3. Hva er stråling?

Stråling kan være ioniserende, som stråling fra radioaktive stoffer og røntgenstråling, eller den kan være ikke-ioniserende, som stråling fra vanlig lys, magnetiske felt og UV-stråling. Det som skiller ikke-ioniserende stråling fra ioniserende stråling er mengden energi. Ioniserende stråling har så høy energi at den kan slå løs elektroner fra atomer og molekyler i cellene den treffer, slik at det dannes ioner. Dette kan føre til biologiske skader i celler og DNA.

4. Er mat en viktig kilde til stråling?

Nei, ikke for den generelle befolkningen. I dag utgjør maten vi spiser omtrent 10 prosent av den totale stråledosen. Det aller meste av dette er naturlig forekommende radioaktivitet. Mengden av de forskjellige radioaktive stoffene i mat varierer fra produkt til produkt, og mellom geografiske områder. Noen næringsmidler har betydelig høyere nivåer av ulike radioaktive stoffer enn andre. Derfor spiller det en rolle hvor maten kommer fra og hvilket kosthold man har.

Les blogginnlegg om radioaktive stoffer i mat.

5. Hvilke matvarer gir de største stråledosene?

Det kommer an på hva man spiser. For gjennomsnittsbefolkningen er det beregnet at fisk og skalldyr er den matgruppen som bidrar mest til stråledosen. Det er fordi sjømat inneholder forholdsvis mye av det naturlige radioaktive stoffet polonium-210. Enkelte befolkningsgrupper blir utsatt for langt mer stråling gjennom kostholdet enn gjennomsnittet. Spesielt utsatt er personer som spiser store mengder reinkjøtt fra distriktene som fikk mest nedfall etter Tsjernobyl-ulykken, samt personer som har høye nivåer av radon i drikkevannet.

6. Hvordan havner radioaktivitet i maten?

Noen av de radioaktive stoffene i maten skyldes forurensing. I Norge er Tsjernobyl-ulykken i 1986 den viktigste kilden til forurensning. Den største andelen radioaktive stoffer i mat og drikke er naturlig forkommende. Disse stammer i hovedsak fra berggrunnen og har alltid vært til stede i maten. De radioaktive stoffene tas opp gjennom planterøtter eller fester seg som partikler på planteoverflaten, og kan overføres videre i næringskjeden.

7. Var det mye mer radioaktivitet i maten etter Tsjernobyl-ulykken?

Ja, i årene rett etter Tsjernobyl-ulykken i 1986 var det betydelig mer radioaktivitet i maten, særlig i mat fra de mest berørte områdene – fjellstrøkene i Sør-Norge, Nord-Trøndelag og sørlige deler av Nordland. For eksempel ble det vinteren 1986-87 målt verdier opp til 150 000 Bq/kg radioaktivt cesium i rein. Til sammenligning har alle målingene de siste årene ligget under 10 000 Bq/kg. Nivåene i forskjellige matvarer gikk raskt ned i løpet av de første årene, men nedgangen er nå langsommere.

8. Hvor mye radioaktivitet tåler vi?

Menneskekroppen tåler opp mot 1000 mSv før vi får akutte skader, men doser ned til 100 mSv har vist seg å øke risikoen for visse former for kreft i en befolkning. Det betyr ikke at personer som blitt utsatt for 100 mSv eller mer nødvendigvis vil få kreft, men at risikoen øker. Det antas at all eksponering for ioniserende stråling, uansett hvor liten den er, øker risikoen for kreft, men under 100 mSv er økningen så liten at det er vanskelig å påvise i en befolkning. Risikoen øker i takt med eksponeringen.

Infografikk om stråledoser og effekt

 

Illustrert: Brace AS/ Monica A. Widing

9. Finnes det ulike typer stråling og er alle like farlige for oss?

Radioaktive stoffer kan sende ut alfa-, beta- og/eller gammastråling avhengig at hvilket stoff det er snakk om. Hvilken strålingstype stoffet sender ut, har mye å si for hvor skadelig det er. Alfastråling kan gjøre mer skade i celler enn beta- og gammastråling. Derimot har alfastråling veldig liten gjennomtrengingsevne, og kommer ikke gjennom kroppens ytre hudlag. Dette gjør at alfastråling bare kan gjøre skade hvis stoffet kommer inn i kroppen via matinntak eller inhalering.

10. Hva skjer i kroppen når vi spiser mat med radioaktivitet?

Hva som skjer i kroppen avhenger av hvilket stoff vi får i oss. Dersom det radioaktive stoffet ligner på et næringsstoff som kroppen trenger, kan det aktivt tas opp i kroppen fra fordøyelsessystemet og fraktes til andre organer. For eksempel ligner cesium-137 på kalium og fraktes til muskler, mens strontium-90 ligner kalsium og fraktes til skjelettet. Andre stoffer blir ikke tatt opp og skilles raskt ut igjen.

Når det radioaktive stoffet omdannes, sender den ut ioniserende stråling. Denne strålingen har så høy energi at den kan slå løs elektroner fra atomer og molekyler i cellene den treffer, slik at det dannes ioner. Dette kan føre til biologiske skader i celler og DNA, noe som igjen øker risikoen for kreft.

11. Hvordan kan jeg vite om reinskavet jeg kjøper i butikken er trygt og ikke fullt av radioaktivitet?

Maten som selges i butikk overholder grenseverdiene for radioaktivt cesium, og er trygg å spise. De som spiser store mengder reinsdyrkjøtt bør forholde seg til kostholdsrådene og ikke overskride totalinntak på 80 000 Bq per år (40 000 Bq for gravide og ammende). (Se kostholdsrådene på Matportalen.nolenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu).

12. Jeg har egen brønn, bør jeg måle radioaktiviteten i vannet?

Statens strålevern anbefaler at de som har eget brønnvann vurderer å måle radon i vannet.

Grunnvann inneholder varierende mengder radon, og private brønner er mest utsatt. I snitt finner vi de høyeste nivåene i brønner i fast fjell, men løsmassebrønner kan også ha nivåer langt over den anbefalte grenseverdien på 500 Bq/l. Du kan lese mer om radon i vann her.lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu

13. Kan vi spise sopp vi plukker i skog og mark?

Vill sopp i områder som fikk mye radioaktiv forurensning etter Tsjernobyl-ulykken kan inneholde mye cesium-137, men fordi inntaket av sopp utgjør en liten del av det totale kostholdet har dette lite å si for den årlige stråledosen.

Myndighetene anbefaler at man ikke spiser mat som inneholder mer enn 20 000 Bq/kg radioaktivt cesium, men man har ikke sett så høye nivåer i matsopp de siste 10 årene. Personer som spiser mye vill sopp og andre utmarksprodukter fra forurensede områder bør følge kostholdsrådene (se Matportalen.nolenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu).

Mer om nivåer i forskjellige sopparter finnes på Miljøstatus.no.lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu

14. Hva mener VKM med at risikoen er «lav» eller «svært lav»?

VKM har beskrevet den ekstra risikoen for kreft som eksponering av radioaktivitet ville innebære for befolkningen ved å bruke ord som svært lav, lav eller moderat. VKM har tatt utgangspunkt i Verdens helseorganisasjons definisjon, som sier at en hypotetisk risiko som tilsvarer et ekstra krefttilfelle på 100.000 mennesker etter 70 års eksponering er av liten eller ingen grunn til bekymring. Denne definisjonen er lagt til grunn for risikokategoriene under.

Kategorier av

kreftrisiko 

Nominal kreftrisiko/år 

Kreftinsidensrate
(tilfeller per 100 000 / år)
 

Ekstremt lav

≤1∙10-7

≤0.01

Svært lav

>1∙10-7 - 1∙10-5

>0.01 - 1

 Lav

>1∙10-5 - 1∙10-4

>1 - 10 

 Moderat 

>1∙10-4 - 1∙10-3

>10 - 100 

 Høy

>1∙10-3 - 1∙10-2

>100 - 1000 

Hva er sievert (Sv)?

Den skadelige effekten av strålingen fra de radioaktive stoffene i kroppen angis i sievert og kalles effektiv dose. Denne enheten tar hensyn til at skadevirkningen av strålingen varierer ut fra hva slags stråling stoffet sender ut og hvilke organer som eksponeres. Ved å bruke effektiv dose kan vi slå sammen den samlede stråledosen fra flere ulike radioaktive stoffer.

Hva er becquerel (Bq)?

Aktiviteten til radioaktive stoffer måles i becquerel (Bq). 1 Bq tilsvarer 1 omdannelse av en atomkjerne per sekund. Skadepotensialet per Bq varierer mellom forskjellige radioaktive stoffer, bl.a. utfra hvilken type stråling det sender ut. F.eks. er det større risiko knyttet til 1 Bq av polonium-210 enn 1 Bq av cesium-137.

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    300

    Følg oss

    Bloggarkiv

    Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 4404 Nydalen
    0403 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummerr:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie