VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Spørsmål og svar om VKMs nytte- og risikovurdering av fisk

16. oktober 2017

Infografikk av fisk

Det er godt dokumentert at fisk er sunt og helsebringende og beskytter mot hjerte- og karsykdom. Fisk bidrar også positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn. Selv om fisk inneholder miljøgifter, får verken storspisere eller andre i seg skadelige mengder av de viktigste miljøgiftene i fet og mager fisk.

Av Astrid Tvedt, senior kommunikasjonsrådgiver. Publisert første gang 18. desember 2014.

 

Les svar på spørsmål vi har fått til vurderingen, og still oss gjerne flere lenger ned på siden.

15. desember overleverte Vitenskapskomiteen for mattrygghet nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold til Mattilsynet. Der konkluderte VKM at fordelene ved å spise fisk klart oppveier den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av de viktigste miljøgiftene PCB, dioksiner og kvikksølv og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer. På nettsidene våre kan du lese de viktigste konklusjonene og laste ned rapporten >

Mattilsynet og Helsedirektoratet vil bruke den oppdaterte vurderingen som grunnlag for råd om konsum av fisk og sjømat til befolkningen. Du kan lese mer om Mattilsynets og Helsedirektoratets kostholdsråd på Matportalen.no >

Infografikk fisk er sunt og helsebringende

Spørsmål og svar

Etter overleveringen av rapporten mandag 15. desember deltok VKM i nettmøte på VGnett. Under har vi samlet noen av spørsmålene vi fikk der og som vi har fått på Twitter. Og still oss gjerne flere spørsmål.

 

Spørsmål fra Kurt på VGnett:

Hei,

Jeg er veldig glad i laks/ørret til middag og røket laks som pålegg.
I løpet av 1 uke så spiser jeg nok over 1 kg til sammen,kanskje opp mot 1,5 kg enkelte uker.
Har ofte dårlig sammvittighet for at jeg spiser for mye pga media oppslag siste åra.
Spiser jeg for mye?

VKM:

Hei Kurt,

Vitenskapskomiteen har gjort beregninger som viser at man kan spise over en kilo oppdrettslaks eller noe mindre makrell i uken hele livet, uten at man risikerer å få i seg helseskadelige mengder av de viktigste miljøgiftene som er PCB, dioksiner og kvikksølv.

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål fra Khaleda Ahmed på VGnett:

Hei.

Det har vært så mye frem og tilbake når det gjelder oppdrettlaks og giftstoffer i fisk. Plutselig er det bra å spise fisk og plutselig er det farlig. Jeg holder på å bli ganske oppgitt, når kan vi forvente å få et svar fra dere som vi kan forholde oss til? Sånn bestemt svar og at det ikke endrer seg iløpet av neste to uker. Lurer også på hva dere forskere spiser tiden det er mye frem og tilbake med både fisk, kjøtt, grønnsaker og kylling.

VKM:

Hei Khaleda,

Gjennom dette arbeidet har VKM dokumentert at fisk i norsk kosthold er sunt og helsebringende.

Vitenskapskomiteen har dokumentert at oppdrettsfisk inneholder betydelig mindre miljøgifter enn i 2006. Og vi har dokumentert at verken storspisere eller andre får i seg helsefarlige mengder av disse miljøgiftene fra fisk.

Selv spiser jeg fisk til middag gjennomsnittlig 2-3 ganger i uken, og jeg spiser en blanding av fet og mager fisk.

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål fra Hans-Peter Røder på VGnett:

Hva med de andre stoffene som brukes i foret til oppdrettsfisk. Hvis jeg har forstått der riktig så brukes det antibiotika, steroider og fargestoff i opdrettsfisk. Det finner du vel ikke i villfisk? Eller har vi blitt feil informert?

VKM:

Hei Hans-Peter,

Antibiotika brukes til å behandle syk fisk. Det brukes ikke som fast ingrediens i fôret. Fisk som selges i butikken inneholder svært lave, og dermed ikke helseskadelige mengder av medisinrester og andre uønskede stoffer.

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål fra TC på VGnett:

Det selges fisk fra båter på Akershuskaia i Oslo. Fisken er fanget i Indre Oslofjord og i Bunnefjorden!
Er det trygt å spise denne?

VKM:

Hei TC,

All fisk som vi kan kjøpe skal være trygg. Mattilsynet gir imidlertid egne kostråd om fisk fra visse havner, fjorder og innsjøer, hvor det er spesielt mye forurensning. Se http://www.matportalen.no

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål fra Det snør det snør på VGnett:

Synes det er uklare svar på dette området, er det trygt eller ei å spise f eks laks? Hvorfor er ekspertene så uenige? Oppdrettsfisk eller ei… Vi forbrukere er usikre når det hele tiden kommer ulike svar. Jeg forholder meg til at det er sunt å spise laks og det skal mye overbevisning til for at jeg skal slutte med det….

VKM:

Hei Det snør det snør,

Det Vitenskapskomiteen for mattrygghet har gjort er å vurdere fordelene med å spise fisk opp mot risiko for mijøgifter.

Det viktigste vi har dokumentert er at fisk er sunt. Vi har dokumentert at fisk er helsebringende. Vi har dokumentert at oppdrettsfisk inneholder betydelig mindre miljøgifter enn i 2006. Vi har dokumentert at verken storspisere eller andre får i seg helsefarlige mengder av de viktigste miljøgiftene. Vi har dokumentert at voksne spiser gjennomsnittlig tilstrekkelig med fisk for å ha en beskyttelse mot hjerte- og karsykdom og til å få i seg nok marine omega-3 fettsyrer. Voksne som spiser mindre enn ett måltid vil å glipp av helsefordelene.

De gravide spiser gjennomsnittlig for lite fisk. De går glipp av helsefordelene med beskyttelse mot hjerte- og karsykdom selv, og fosteret og spedbarn som ammes går glipp av optimal utvikling av nervesystemet. Mange gravide får ikke i seg nok marint omega-3 fettsyrer.

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål fra Nils W. Krog på VGnett:

Dere fjerner nå rådet om st gravide og barn bør begrense inntaket av fet fisk. Gjelder dette også ferskvannsfisk uansett størrelse på fisken?
Hei Nils,

VKM:

Det er Mattilsynet og Helsedirektoratet som gir kostråd. Vitenskapskomiteen leverer uavhengig, vitenskapelige beslutningsgrunnlag.

Det vi har vist er at oppdrettsfisk har betydelig lavere miljøgiftnivå enn i 2006, og at det dermed ikke er behov for egne kostråd for gravide om ikke å spise mye fet fisk.

Mattilsynet har egne kostråd for visse forurensede fjorder, havner og innsjøer. Se http://www.matportalen.no

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål fra Espen Torp på VGnett:

Hvorfor er det mindre miljøgifter i oppdrettfisk som feks laks?

VKM:

Hei Espen,

Det er fordi innholdet i fôret er endret. Fôret inneholder i dag betydelig mer planteråstoff og mindre fiskeolje enn tidligere. Det har resultert i at nivåene av de viktigste miljøgiftene dioksiner, PCB er redusert med 70% og kvikksølvnivået er halvert siden 2006.

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål fra Leon på VGnett:

Er det trygt å spise mye sushi? ca. 2-3 ganger i uken?

VKM:

Hei Leon,

Ja, det er det.

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål fra Arne på VGnett:

Hei!
Hvor mange gram oppdrettslaks i uken og hvor mange gram villaks i uken er det trygt for barn å spise mht giftstoffer?

VKM:

Hei Arne,

Helsedirektoratet anbefaler fisk tilsvarende 2-3 måltider i uken både for barn og voksne. En blanding av fet og mager og fisk.

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål fra Knut Riisnæs på VGnett:

Når oppdrettslaksens for mer og mer blir plantebasert, fører ikke det til at den helsemessige effekten av å spise fisk forringes?

VKM:

Hei Knut,

Oppdrettslaks inneholder mindre marine omega-3 fettsyrer enn i 2006, fordi laksefôret inneholder mer planteråstoff og mindre fiskeolje. Innholdet av marine omega 3-fettsyrer i oppdrettslaks er imidlertid fortsatt nok til at oppdrettslaks utjør en viktig kilde til marine omega 3-fettsyrer.

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål fra Nils Kvisgaard på VGnett:

En studie (Schechter et al. 2010) har sammenlignet POP nivåer i blant annet hamburger, bacon, pølser, helmelk, is, egg og oppdrettslaks. De har analysert på en hel rekke av forskjellige POP-er og resultatene viser at både i helmelk, egg og bacon finner man knapt noen POP-er og da kun i svært lave konsentrasjoner. I hamburgerkjøtt og is finner man noen flere og med litt høyere konsentrasjoner men fortsatt lave. I oppdrettslaksen derimot finner man nesten samtlige av de POP-ene man ser etter (23 stykk av totalt 25) og nå i betraktelig høyere konsentrasjoner. Man kan derfor si at fet fisk som oppdrettslaks inneholder relativt mye POP-er sammenlignet med andre fete matvarer.

Hvorfor vektlegger VKM bare innholdet av PCB, dioksiner, kvikksølv, endosulfan og PAH i forbindelse med sin uttalelse?

Med tanke på at VKM fjerner veiledende kostholdsrestriksjoner på oppdrettslaks: Hvorfor er grenseverdien for dioksiner og dioksinlignende PCB mye høyere i oppdrettslaks enn andre matvarer?

Hvorfor er det lavere grenser for svin og fjærkre?

VKM:

Hei Nils,

Bruk av mer planteråstoff i fiskeôr gir nye utfordringer. En av disse er andre uønskede stoffer. Blant disse stoffene er plantevernmiddelet endosulfan, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og soppgifter (mykotoksiner).

Imidlertid er nivåene av stoffene svært lave og påvises ofte ikke i fisken selv med følsomme analysemetoder. I tillegg har fisken et godt system for å bryte ned mange av disse stoffene, slik at eventuelle restmengder i fisken blir enda mindre.

Når det gjelder miljøgiftene bromerte flammehemmere viser VKM til EFSA, som i 2011 konkluderte at helserisikoen knyttet til nåværende eksponering for disse stoffene fra mat er lav.

Mengdene perfluorerte forbindelser som PFOS og PFOA i norsk kosthold er mye lavere enn det som er tolerabelt i henhold til en risikovurdering fra EFSA i 2008.

VKM mener derfor at disse andre stoffene i oppdrettsfisk trolig ikke utgjør noe mattrygghetsproblem.

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål innsender fra på VGnett:

Kan du rangere makrell, villaks og oppdrettslaks etter hvilken av de som har mest/minst av de 3 miljøgiftene PCB, dioksiner og kvikksølv?

VKM:

Hei innsender,

VKM fant i 2006 at det var miljøgiftene kvikksølv, dioksin og dioksinlignende PCB i fisk som utgjorde den viktigste risikoen for folkehelsen.

Derfor ba Mattilsynet VKM om å konsentrere seg om disse stoffene da de ba VKM om å oppdatere vurderingen.

Det tilgjengelige tallmaterialet er uegnet til å fortelle om nivåene av miljøgifter i villfisk har endret seg vesentlig siden 2006.
Derimot inneholder oppdrettslaksen cirka 70 prosent mindre PCB, dioksiner og kvikksølv. Oppdrettsfisk inneholder nå mindre miljøgifter enn fet villfisk.

Årsaken til nedgangen i oppdrettslaks er at en større andel av fiskefôret kommer fra planter sammenlignet med 2006.

Med dagens nivåer av PCB, dioksiner og kvikksølv i fet og mager fisk, konkluderer VKM at verken storspisere eller andre får i seg skadelige mengder av disse miljøgiftene gjennom fisk.

VKM påpekte i 2006 at rensing av fiskeoljen i fôret ville redusere innholdet av miljøgifter. Rensing av fiskeoljeandelen i fôret i dag vil medføre at nivåene av miljøgifter i oppdrettsfisk blir lik den i annen fet mat enn fisk.

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål fra Anne på VGnett:

Er det sant at lask og fet fisk inneholder mye tungmetaller etc?
Vi spiser mye laks og makrell i tomat.
Laksen vi kjøper er fileter som vi kjøper fra frysedisken.

VKM:

Hei Anne,

Fet fisk inneholder forholdsvis lite tungmetaller. Mest tungmetaller finnes i stor, gammel rovfisk.

De viktigste miljøgiftene i villfisk og oppdrettsfisk er PCB, dioksiner og kvikksølv. Det er ikke grunnlag for å si om nivåene i villfisk har endret seg siden 2006.

Nivåene i oppdrettslaks har gått ned fordi innholdet i fôret er endret. Oppdrettslaks inneholder i dag mindre miljøgifter enn fet villfisk.

Ved dagens nivåer av miljøgifter i oppdrettsfisk og villfisk får verken storspisere eller andre i seg skadelige mengder av PCB, dioksiner og kvikksølv fra fisk.

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål fra Tom Kristian Omland på VGnett:

Hvorfor har det seg sånn at oppdrett laksen rømmer. Og hvorfor gjør dere ikke mer for å hindre det. Kan dere ikke kutte ut de nettene som brukes i dag å finne på noe nytt .

VKM:

Hei Tom Kristian,

Oppdraget vår var å se på nytte- og risiko av å spise fisk. Spørsmålet ditt ligger derfor utenfår vårt oppdrag.

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål fra innsender på VGnett:

Koffor er dette fokusert på makrell, oppdrettslaks og villaks? Fleirtallet av innbyggjarane i landet spiser mest torsk, lyr og sei. Og er det så mykje bedre å spise storfe og svin?

VKM:

Hei innsender,

All mat fra dyre- og planteriket inneholder miljøgifter, men det er type stoff og mengdene det kommer an på.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet har i denne vurderingen sett fisken som selges i butikken.

De fleste nordmenn spiser 2-3 fiskemåltider i uken. Gravide og barn noe mindre. Av det vi spiser er 60% mager fisk (f.eks tors, sei og hyse) og 40% fet fisk (f.eks laks, makrell og sild).

Hilsen Janneche Utne Skåre i Vitenskapskomiteen for mattrygghet

 

Spørsmål fra Per-Erik Schultze på Twitter:

Betyr dette at dere fjerner kostholdsrådene om at kvinner ikke bør spise kvikksølvfisk fra forurensede fjorder og innsjøer?

VKM:

Visse havner og fjorder i Norge er forurenset. Mattilsynet gir egne råd om dette.

 

Kommentar fra MatisQP på Twitter:

Gravide spiser for lite fisk, melder VKM. Du kan trygt spise 1 kilo laks i uken, men torsk?

VKM:

Det er trygt å spise en kilo torsk i uka også

 

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    1000

    Følg oss

    Bloggarkiv

    Vitenskapskomiteen for mat og miljø

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 4404 Nydalen
    0403 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummerr:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie