VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Skal det være en gresshoppe til lunsj?

16. oktober 2017

Bilde av spisepinner og gresshopper


Foreløpig er dette en ganske uvanlig invitasjon her hjemme, men bruk av insekter som mat og fôr brer om seg i Europa. Helt problemfritt er det ikke, blant annet må spørsmål om mulig smitte løses.

Av Tron Gifstad, prosjektleder faggruppen for fôr. Publisert første gang 7. september 2017.

 

Om lag to milliarder mennesker spiser insekter daglig. De fleste bor i Asia og Afrika, og oftest er det melorm, sirisser, sikader, gresshopper, maur, mauregg og skorpion som står på menyen.

For å kunne brødfø verdens befolkning frem mot 2050, anbefaler FN at vi spiser mer insekter. Insekter er gode proteinkilder, tar liten plass og krever lite vann og fôr.

Insektproduksjon i Europa

I Norge er det ingen som produserer insekter som mat til mennesker eller dyr. Ifølge Mattilsynet er det heller ingen som har søkt om å få produsere insekter.

I Europa regnes Belgia, Nederland og Frankrike som foregangsland innen insektproduksjon. Franskmennene begynte å produsere melorm og gresshopper i 2011. I 2016 åpnet den danske Fødevarestyrelsen, som tilsvarer det norske Mattilsynet, for insektproduksjon i Danmark.

Trygt å bruke insekter som dyrefôr

Insekter som produseres i Europa, brukes til dyrefôr. I en vitenskapelig studie konkluderer den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA, at det er trygt å bruke insekter i fôr til fisk under visse forutsetninger.

For det første er det bare noen insektarter som kan tillates brukt i fôr. De må ikke være smittefarlige, og bør være gode proteinkilder. Noen arter av blant gresshopper og biller kan være aktuelle.

En annen forutsetning er at insektene som benyttes, bare har fått fôr som er godkjent til matproduserende dyr. Det er også en forutsetning at fôr til drøvtyggere og fôr til ikke-drøvtyggere ikke blir blandet sammen ved produksjon, lagring og transport. Årsaken er frykt for kugalskap. Fôr til drøvtyggere skal ikke inneholde spor av annet dyreprotein.

Liten risiko for helse og miljø

EFSA har konkludert med at insektproduksjon ikke utsetter miljø og helse for større risiko enn annen husdyrproduksjon – den vil tvert imot trolig være mindre. Vi trenger for eksempel ikke å frykte at gresshoppe- og fluesykdommer skal spres fra insekter til mennesker, som noen typer av influensa A-virus gjør fra svin og fugl.

Forskere og lovgivere er mest opptatt av de stoffene insektene tar opp med maten, enten det er stoffer som forekommer naturlig eller som skyldes forurensning. Kjemikalier og bakterier i maten som insekter spiser, kan videreføres til kylling eller laks og til slutt havne på tallerkenen.

Hvis vi kal bruke insekter i matproduksjon, må insektgårder ha like høy standard til hygiene som tradisjonell kjøttindustri, sier EFSA.

EU utvikler regelverk

Insektproduksjon i Europa har begrenset omfang. EFSA diskuterer og utarbeider et detaljert og godt regelverk. Det er forventet at EU får et regelverk for insektproduksjon i løpet av 2018.

Kilder: Wikipedia, Institut for Bioscience ved Aarhus universitet

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    300

    Følg oss

    Bloggarkiv

    Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 4404 Nydalen
    0403 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummerr:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie