VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Radioaktive stoffer i mat

16. oktober 2017

Bilde av reinsdyr og sau på vidda. Foto: Hege Wang


Vi utsettes for radioaktivitet hver dag. Det finnes i bakken, bygninger og i lufta – og i mat og vann. Men hva er radioaktive stoffer og hvor finnes de? Hvilken helserisiko utgjør de radioaktive stoffene som finnes i mat?

Av Jan Alexander, leder av hovedkomiteen i VKM. Publisert første gang 23. august 2017. Foto: Hege Wang

 

Radioaktive stoffer består av atomer med ustabile atomkjerner som sender ut ioniserende stråling. Strålingen kan føre til skader i celler og arvestoff, og føre til kreft. Kreftrisikoen øker i takt med stråledosen. Selv om vi ikke kan påvise økt risiko ved svært lave stråledoser i befolkningsstudier, antar vi at selv små mengder med radioaktive stoffer i mat og drikke kan gi en liten økt risiko.

Les mer om menneskeskapt radioaktivitet på Folhelseinstituttet.no.

Les mer om radioaktive stoffer på Miljøstatus.no.

Kilder til radioaktive stoffer

Noen radioaktive stoffer er naturlige og finnes for eksempel i bakken, mens noen skyldes forurensing. Den største kilden til stråledoser i Norge er den naturlige radioaktive gassen radon-222 i inneluft. Inhalering av radon står for omtrent halvparten av stråledosen til befolkningen.

Cesium-137, som fortsatt finnes i norsk natur etter Tsjernobyl-ulykken i 1986, er den menneskeskapte forurensning av radioaktive stoffet som har størst betydning i Norge. Cesium-137 tas opp av planter og overføres videre til dyr og mennesker via maten.

Infografikk om radioaktivitet og stråling

 

Illustrert: Brace AS / Monica A. Widing

Radioaktive stoffer i mat og drikke

I mat og drikke finnes både naturlige og menneskeskapte radioaktive stoffer. Åtte radioaktive stoffer bidrar mest til stråledosen fra mat: kalium-40, polonium-210, bly-210, radon- 222, radium-228, radium-226, karbon-14 og cesium-137.

Av disse er cesium-137 det eneste menneskeskapte stoffet. I snitt utgjør cesium-137 omtrent 2 prosent av dosen fra mat, men enkelte befolkningsgrupper får i seg betydelig mer. Blant annet kan sau- og reinsdyrkjøtt og vill sopp fra forurensede områder inneholde mye cesium-137. De som spiser mye av disse matvarene vil få i seg mer radioaktive stoffer enn andre.

Se spørsmål og svar om radioaktivitet.

Risiko forbundet med dagens nivåer i mat og drikke

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har vurdert hvilken risiko radioaktive stoffer i mat og drikke utgjør for ulike befolkningsgrupper i Norge. Vurderingen viser at risikoen ved å bli eksponert for naturlige radioaktive stoffer i norsk mat er lav, mens kreftrisikoen fra radioaktiv forurensing i mat er svært lav. Det gjelder alle aldersgrupper.

Infografikk om stråledoser og effekt

 

Illustrert: Brace AS / Monica A. Widing

 

Du kan lese mer om VKMs oppdrag og konklusjoner her.

Noen befolkningsgrupper i Norge spiser svært mye reinsdyrkjøtt. For disse storspiserne er kreftrisikoen moderat, hvis kjøttet kommer fra områder som fikk mye radioaktivt nedfall i 1986.

For storkonsumenter av det mest forurensede sauekjøttet er risikoen lav. Kreftrisikoen for personer som spiser mye vilt, sopp og bær fra skog og mark som ble forurenset etter Tsjernobyl-ulykken er vurdert som svært lav.

Sjømat inneholder mer av det naturlige stoffet polonium-210 enn andre matvarer. Kreftrisikoen for storkonsumenter av fisk er vurdert som lav, og svært lav for skalldyr.

Grunnvann inneholder varierende mengder radon-222. Fjellbrønner i noen typer berggrunn er spesielt utsatt. For personer som drikker vann fra slike brønner, ble risikoen vurdert som lav for fjellbrønner med gjennomsnittlig radonnivå, men moderat for de med høye nivåer.

Helserisiko ved lavere grenseverdier

Siden Tsjernobyl-ulykken har norske myndigheter iverksatt ulike tiltak for å redusere mengden av cesium-137 i mat fra spesielt forurensede områder. VKM har sett på hvilken effekt tiltakene nå har på kreftrisiko.

I tillegg har VKM vurdert hvilken effekt det ville ha på helserisikoen hvis vi reduserte grensen for tillatt nivå av radioaktivt cesium i reinsdyrkjøtt fra 3000 Bq/kg til 1500 eller 600 Bq/kg.

Grenseverdier for krisesituasjoner

EU har egne grenseverdier for radioaktive stoffer i mat og fôr som skal tre i kraft rett etter en atomulykke eller annen krisesituasjon. Per i dag har ikke Norge slike beredskapsgrenseverdier.

VKM har vurdert at EUs grenseverdier for krisesituasjoner ville gi omtrent samme beskyttelsesnivå i Norge som i EU, men grenseverdiene for fôr til husdyr kan føre til at nivåene for radioaktive stoffer i kjøtt blir for høye.

Les mer om kostholdsrådene på Matportalen.lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu

Les mer om grenseverdier for mat på nettsidene til Statens strålevern.lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    300

    Følg oss

    Bloggarkiv

    Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 4404 Nydalen
    0403 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummerr:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie