VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Plantevernmidler – på boks og med vinger

16. oktober 2017

Bilde av marihøne som spiser lus

Plantevernmidler beskytter mot skadegjørere som insekter, sopp og ugress og bidrar til at vi kan produsere mer mat på samme jordbruksareal. De mest brukte plantevernmidlene er kjemiske stoffer, men snylteveps, marihøner og bakterier kan også gjøre nytten.

Av Edgar Rivedal, tidligere prosjektleder faggruppen for plantevernmidler. Publisert første gang 18. september 2017.

Levende organismer som plantevernmidler

Rovtege, marihøne og gulløye er eksempler på rovinsekter eller rovmidd, såkalte predatorer, som brukes som plantevernmidler. I løpet av levetiden kan de spise store mengder skadegjørende byttedyr.

Parasittoider, det vil si snylteinsekter, brukes også som plantevernmidler. Parasittoidene kan for eksempel være forskjellige arter av snylteveps. De legger vanligvis ett egg inne i skadegjøreren. Parasittlarven som klekkes fra egget spiser opp skadegjøreren innenfra.

Kjemiske plantevernmidler

Kjemiske plantevernmidler inneholder ulike virksomme stoff som er giftige for skadegjørere. Vi kaller ofte kjemiske plantevernmidler for sprøytemidler.

Syntetisk fremstilte plantevernmidler brukes ikke i økologisk landbruk, men svovel, jernfosfat og enkelte biologiske plantevernmidler kan brukes.

Mattilsynet godkjenner plantevernmidler i Norge

I Norge er det bare lov å bruke plantevernmidler som er godkjent av Mattilsynet. Det settes strenge krav for godkjenning, spesielt med tanke på uheldige følger for helse og miljø. Mattilsynet fører også tilsyn med at plantevernmidler selges og brukes slik regelverket sier.

Kjemiske og mikrobiologiske plantevernmidler er regulert i en forordning fra EU som også er innført i Norge gjennom EØS-avtalen.

Makroorganismer er ikke omfattet av forordningen, men Mattilsynet har vurdert at det også er nødvendig med en godkjenningsordning for makroorganismer.

Skadegjørere kan bli motstandsdyktige mot plantevernmidler

Skadegjørere kan bli motstandsdyktige mot kjemiske plantevernmidler. Det skjer først og fremst når skadegjøreren blir behandlet med samme middel gjentatte ganger. Det må da brukes større mengde av middelet, noe som kan føre til at det blir mer plantevernmiddelrester i produktet.

Les mer om plantevernmiddelrester her.

Økologisk plantevern

Mattilsynet har godkjent 25 kjemiske og mikrobiologiske plantevernmidlerlenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu for bruk i økologisk landbruk. Kravet er at de ikke skal være fremstilt syntetisk. Det er også tillatt å bruke godkjente makroorganismer i økologisk landbruk.

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    300

    Følg oss

    Bloggarkiv

    Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 4404 Nydalen
    0403 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummerr:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie