Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Nytte og risiko ved å bruke kaliumklorid som salterstatter i produksjon av matvarer

16. oktober 2017

Bilde av saltbøsse


Dersom man øker mengden kaliumklorid i matvarer vil andelen nordmenn som får økt risiko for helseskader trolig være langt større enn andelen som har nytte av mer kaliumklorid.

Av Jan Alexander, leder av Hovedkomiteen i VKM. Publisert første gang 24. april 2014.

 

Nordmenn får i seg omtrent dobbelt så mye salt (natriumklorid) som det som helsemyndighetene anbefaler.

Mer enn 75 % av saltet vi får i oss gjennom maten kommer fra industrifremstilte matvarer. Det finnes stoffer som kan erstatte salt i matproduksjon. Kaliumklorid er et slikt stoff.

Den norske matvarebransjen har etterspurt norske myndigheters vurderinger og holdninger til bruk av salterstattere i produksjon av næringsmidler.

Kalium som salterstatter

Mattilsynet har i samarbeid med Helsedirektoratet bedt VKM om en vurdering av nytte og risiko av å bruke kaliumklorid som erstatning for vanlig salt i matproduksjon

Vurderingen som VKM har gjort, kan du lese her.

Konklusjonen til VKM er at dersom man øker mengden kaliumklorid i matvarer vil andelen nordmenn som får økt risiko for helseskader trolig være langt større enn andelen som har nytte av mer kaliumklorid.

I tillegg til helse, har VKM vurdert om risikoen for smitte gjennom mat øker dersom man erstatter koksalt (natriumklorid) med kaliumklorid. Koksalt har bakteriehemmende effekt dersom konsentrasjonene er høye nok.

Saltkonsentrasjonene som brukes i matproduksjon er stort sett for lave til å ha bakteriehemmende effekt. Kaliumklorid har samme effekt som vanlig salt. Derfor vil smitterisikoen ikke øke dersom man erstatter vanlig salt med kaliumklorid i produksjon av matvarer.

VKM har ikke vurdert hva det vil bety for folkehelsen dersom man tilsetter mindre salt (natriumklorid) i matvarer.

Gode kilder til kalium i det norske kostholdet er grønnsaker, poteter, frukt og bær, melk og melkeprodukter, kjøtt og kjøttprodukter, brød og kornvarer. Linser, bønner, tørket frukt og nøtter har et høyt innhold av kalium. Foto: iStockphoto

Kalium

Kalium er et mineral som er nødvendig for å regulere og opprettholde væskebalansen i kroppen og for at nerver, muskler og nyrer skal fungere normalt.

Kalium dannes ikke i kroppen og må tilføres via mat og drikke. Gode kilder til kalium i det norske kostholdet er grønnsaker, poteter, frukt og bær, melk og melkeprodukter, kjøtt og kjøttprodukter, brød og kornvarer. Linser, bønner, tørket frukt og nøtter har et høyt innhold av kalium. Les mer om kalium på nettsidene til VKM

For mye og for lite kalium

Både for mye og for lite kalium påvirker den elektriske aktiviteten i cellene og kan forårsake hjertearytmier, slapphet og muskelsvekkelse. Hjertearytmier er når de elektriske impulsene i hjertet ikke fungerer normalt og får hjertet til å slå for fort, for langsomt eller uregelmessig.

For lite kalium kalles hypokalemi, for høy konsentrasjon av kalium kalles hyperkalemi.

(Toppfoto: iStockphoto)

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    1000

    Følg oss

    Bloggarkiv

    Vitenskapskomiteen for mat og miljø

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 222 Skøyen
    0213 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummer:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie