Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Merking av oppdrettsfisk: bra for miljøet, vondt for fisken

16. oktober 2017

Bilde av fisk som svømmer

Fisk som rømmer fra merder er et miljøproblem. Oppdrettsfisk kan blande seg genetisk med villfisk, og derved true det genetiske mangfoldet i ville bestander. Rømt fisk kan også spre sykdommer. Merking og sporing kan bøte på dette, men innebærer at vi påfører fisken smerte.  

Av Dean Basic, prosjektleder for faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd.

 

Det finnes mange metoder for å merke oppdrettsfiskog spore hvor den kommer fra. Merking gjøres ofte ved at et merke festes på fisken, injiseres i vev eller implanteres i bukhulen. Merkene kan være synlige, som for eksempelå fjernefettfinnen, frysemerke fisken eller injisere pigmenter.

Ved bruk av andre metoder, som for eksempel såkalte PIT-merker (Passive Integrated Transponder), trengs det en detektor for å identifisere om fisken er vill eller oppdrettet. Det går også an å se etter naturlige merker, som fiskeskjell, for å avgjøre om fisken er oppdrettet eller ikke.

Hvor anvendelig merkingener, avhenger av om det kan brukes til å skille vill og oppdrettet fisk fra hverandre. Utvendige merker kan forsvinne eller bli usynlige over tid. Det er bare fettfinneklipping som er helt tydelig og varig, ettersom en fjernet fettfinne ikke vokser ut igjen.

Svekket dyrevelferd

Å fjerne rømt oppdrettsfisk fra hav og elver, kan være bra formiljøet. Men alle merkemetodene innebærer at fisken må håndteres på en eller annen måte. Håndteringen vil i ulik grad stresse fisken og påføre den smerte. Derfor vil alle merkemetoder påvirke fiskens velferd. Det viser en vurdering av merkemetoder som VKM har gjort.

For å kunne identifisere rømt fisk og spore dem tilbake til oppdrettsanlegget de kom fra, er det nødvendig å kombinere merkemetode med en sporingsmetode. Sporingsmetoder brukes for å spore opp hvilket oppdrettsselskap eller anlegg fisken stammer fra. Hvor gode metodene er for å spore fisken tilbake, varierer.

Vår konklusjon er at det ikke ermulig å merke og spore rømt fisk uten at det er negativt for dyrevelferden.

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    1000

    Følg oss

    Bloggarkiv

    Vitenskapskomiteen for mat og miljø

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 222 Skøyen
    0213 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummer:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie