VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Kvikksølv og fisk

01. november 2017

Bilde av tunfisk på boks

Fisk er sunt og helsebringende, men som all annen mat inneholder også fisk miljøgifter. Det som avgjørende er hvilke stoffer og hvor store mengder.Her gir vi en oversikt over aktuell kunnskap om kvikksølv og fisk.

Av Helle Knutsen, medlem i faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og miljøgifter, og Jan Alexander, leder av Hovedkomiteen. Publisert første gang 27. august 2015. Oppdatert 9. mai 2016.

 

For vanlig fisk som torsk, oppdrettslaks og makrell vet vi at fordelene med å spise fisk klart oppveier den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer. Og da er kvikksølv en av miljøgiftene som er vurdert.

For å oppnå helsefordelene må man trolig spise mer fisk enn tilsvarende ett fiskemåltid i uken. Mange gravide spiser mindre enn dette. Fosteret og barnet som ammes kan gå glipp av fordelene som fisken gir for utvikling av nervesystemet dersom mor spiser lite fisk.

Kvikksølv

Kvikksølv er et giftig grunnstoff og en miljøgift. Kvikksølv finnes i metallisk form og som organiske og uorganiske og forbindelser. Den organiske forbindelsen metylkvikksølv, som finnes i fisk, er mer giftig enn uorganisk og metallisk kvikksølv.

Kvikksølv kan hope seg opp i dyr og mennesker. Det kan føre til skader på nervesystemet og nyrene. Høye nivåer i morens blod, kan gi fosterskader. Kvikksølvforgiftning kan også oppstå hvis man puster inn damp fra metallisk kvikksølv. Kvikksølv har kjemisk symbol Hg.

De viktigste kvikksølvkildene er forurensning fra avfallsforbrenning, metallindustri og forbrenningsprosesser. Kvikksølv slippes også naturlig ut fra vulkaner og som avgassing fra jordoverflaten. Kvikksølv finnes i produkter som lysstoffrør, termometre og i tannfyllinger av amalgam.

Kvikksølv i mat

Kvikksølv finnes i større og mindre mengder i mat. Metylkvikksølv og uorganiske kvikksølvforbidelser er de formene for kvikksølv som forekommer i mat. Metylkvikksølv finnes i all fisk og sjømat, men mengdene varierer mye avhengig av fiskeslag, størrelse og hvor fisken er fanget.

Hvor mye kvikksølv tåler mennesker?

Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet European Food Safety Authority (EFSA) lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vinduhar fastsatt hvor mye metylkvikksølv og uorganisk kvikksølv mennesker tåler å få i seg gjennom maten uten at det utgjør risiko for helseskade.

EFSA har fastsatt tolerabelt ukentlig inntak for metylkvikksølv til 1,3 mikrogram per kilo kroppsvekt og tolerabelt ukentlig inntak for uorganisk kvikksølv til 4 mikrogram per kilo kroppsvekt. Dette ble gjort etter gjennomgang av nye forskningsresultater og som inkluderte befolkningsundersøkelser på Færøyene og Seychellene.

Tolerabelt ukentlig inntak sier hvor mye man tåler å få i seg av et stoff hver uke hele livet uten at det gir økt risiko for helseskade. Tolerabelt ukentlig inntak settes med sikkerhetsmarginer slik at grensen skal beskytte også de mest sårbare gruppene som barn og foster.

Risikovurdering av kvikksølv i fisk

EFSA publiserte i januar i år en uttalelse om kvikksølv i fisk og skalldyrlenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu. Konklusjonen var “Limiting consumption of fish species with a high methylmercury content is the most effective way to achieve the health benefits of fish whilst minimising the risks posed by excessive exposure to methylmercury.”

EFSA anbefaler videre at hvert land gjør sin egen vurdering for å avgjøre hvor vidt risikoen fra kvikksølv overskrider helsefordelene ved å spise fisk.

Hvilke fiskeslag inneholder mest og minst kvikksølv?

Metyllkvikksølv finnes i større og mindre mengder i all fisk. Kvikksølv er en miljøgift som hoper seg opp i næringskjeden. Det betyr at fiskene på toppen av næringskjeden inneholder mer kvikksølv enn de som er nederst. Mest kvikksølv finner vi derfor i stor, gammel rovfisk.

Det betyr også at liten, ung rovfisk inneholder mindre kvikksølv. Stor gammel sverdfisk, tunfisk og blåkveite er eksempler på fisker som inneholder mye kvikksølv. Også visse typer ferskvannsfisk kan inneholde mye kvikksølv.

Fisk er sunt og helsebringende

Kvikksølv finnes altså i all fisk, men mengdene varierer. VKM konkluderte i en nytte- og risikovurdering i fjor at fordelene ved å spise vanlig fisk som torsk, laks og makrell klart oppveier den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer.

VKM vurderte fordeler og risiko ved å spise vanlig fisk som torsk, oppdrettslaks og makrell. Kvikksølv var en av miljøgiftene som VKM vurderte i denne vurderingen.

VKM konkludererte at det er godt dokumentert i forskningen at fet og mager fisk beskytter mot hjerte- og karsykdommer. Det er også godt dokumentert at fisk bidrar positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn som ammes når mor spiser fisk.

For diabetes-2 og overvekt er det indikasjoner i forskningen på at fisk er gunstig, men VKM mener det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å konkludere.

Les mer om helsefordeler og miljøgifter i fisk last ned rapporten.

Tunfisk på boks

Stor tunfisk er et av fiskeslagene som inneholder mest kvikksølv og er en vesentlig kilde i befolkningsgrupper i Europa som spiser mye tunfisk.

Den vanligste formen for tunfisk å spise i Norge er hermetisk tunfisk. Da VKM beregnet kvikksølvinntak fra fisk i 2014 var tunfisk på boks inkludert. Prøvene av tunfisk på boks som var tilgjengelige i inntaksberegningene til VKM var fra 2006 og hadde et gjennomsnittsinnhold av kvikksølv på 0,1 milligram per kilo.

Dette er lavt sammenliknet med det som rapporteres for tunfisk som omsettes rå. I EFSAs databaser, som inneholdt 849 prøver i 2012, hadde tunfisk i gjennomsnitt 0,29 mg kvikksølv per kilo mens konsentrasjonen ved 95-persentilen (det vil si at 95% av tunfiskprøvene hadde lavere konsentrasjon) var 0,85 milligram per kilo.

Tunfisk på boks som ble omsatt i Norge i 2006 var av en art som inneholdt relativt lave mengder kvikksølv. VKM kjenner ikke til om dette markedet har endret seg i Norge de senere år, men det er kjent fra utenlandske studier at også tunfisk på boks kan ha varierende og til dels høyt innhold av kvikksølv.

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    300

    Følg oss

    Bloggarkiv

    Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 4404 Nydalen
    0403 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummerr:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie