VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Fordelene med å spise fisk er langt større enn risikoen fra miljøgifter

16. oktober 2017

Fisk er en matvare som stadig debatteres, nå senest på NRK Ekko 18. februar. I programmet blir Vitenskapskomiteen for mattrygghets (VKM) nytte- og risikovurdering diskutert. Mange har bedt oss om utdyping i etterkant, fordi vi fikk liten anledning til å svare i programmet. Her kan du lese våre svar.

Bilde av fiskespyd

Av Janneche Utne Skåre, medlem av Hovedkomiteen. Publisert første gang 19. februar 2015.

 

Fisk er sunt og helsebringende selv om den også som all annen mat inneholder miljøgifter. Etter å ha vurdert fordelene ved å spise fisk, det vil si næringsstoffer i fisk og helsegevinster på den ene siden og risiko på den andre, så er konklusjonen til VKM at fordelene ved å spise fisk oppveier klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer.

Hvordan kan risikoen være ubetydelig når fisken inneholder miljøgifter?

Svaret er at det kommer an på mengde. All mat inneholder miljøgifter. Miljøgifter kan gi helseskader, men da må dosene være høye nok.

Med dagens mengder av de viktigste miljøgiftene i villfisk og oppdrettsfisk får verken storspisere, barn, gravide eller andre i seg helseskadelige mengder. Det gjelder selv om man skulle spise store mengder fisk over lengre tid.

Det stemmer med andre ord ikke at det er farlig for barn og kvinner å spise fisk, slik det blir hevdet i Ekko-innslaget.

Hvordan kan VKM si sikkert at fisk ikke er farlig for kvinner og barn?

For kjente miljøgifter settes det grenser for hvor mye mennesker tåler å få i seg hver uke gjennom et helt liv uten at det gir helseskade. Denne tålegrensen kalles tolerabelt ukentlig inntak (tolerable weekly intake, TWI).

(Blogginnlegget fortsetter under bildet.)

Bilde av mor og barn ved fiskedisk

 

For fisk ligger storspisere, barn og gravide under grensen for de viktigste miljøgiftene (Foto: iStock Photo).

 

Grensene (TWI) er konservative og settes så lavt at de skal beskytte de mest sårbare gruppene som er barn og foster. Grensene (TWI) har høye sikkerhetsmarginer. En overskridelse av TWI betyr derfor ikke nødvendigvis at helseeffekter vil utløses. TWI settes av internasjonale ekspertorganer som Verdens helseorganisasjon (WHO) og European Food Safety Authority (EFSA) etter omfattende vurdering av forskningen som finnes på området. Dersom det kommer ny forskning kan grensene (TWI) endres. Det skjedde for eksempel nylig med stoffet bisfenol A som finnes i ulike plastprodukter (polykarbonatplast). EFSA fant at ny forskning ga grunnlag for å senke grensen for hvor mye bisfenol A som er trygt å få i seg.

Når vi kjenner grensen (TWI) for et stoff og vi vet hvor mye ulike grupper får i seg gjennom mat, kan vi vurdere risikoen. For fisk ligger storspisere, barn og gravide under grensen for de viktigste miljøgiftene. Derfor er det ikke farlig for kvinner og barn å spise fisk.

Her kan du lese nytte- og risikovurderingen av fisk i norsk kosthold >

Det ble nevnt i Ekko-innslaget at rensing av fiskefôret vil gi mindre miljøgifter. VKM har påpekt i sin rapport at rensing av fiskeoljeandelen i dagens fôr vil medføre at nivåene av miljøgifter i oppdrettsfisk blir lik den i annen mat enn fisk.

Rester av plantevernmidler

Tillatte grenseverdier (Maximum Residue Level, MRL) for plantevernmiddelrester i mat som skal selges må ikke forveksles med tålegrensen for helseskade av de samme plantevernmidlene, slik det ble gjort i Ekko-innslaget. MRL-verdien er satt for å sikre at det ikke brukes mer av et plantevernmiddel enn det som trengs for å bekjempe skadegjørerne på plantene. Den er en handelsgrense og ikke det samme som tålegrensen for helseskade av plantevernmidler, som kalles akseptabelt daglig inntak (acceptable daily intake, ADI). Akseptabelt daglig inntak (ADI) er den mengden av et tilsetningsstoff eller rester av et plantevernmiddel i mat en person kan få i seg daglig gjennom hele livet uten vesentlig helserisiko. Ingen skal være utsatt for helsefare når inntaket holder seg under disse verdiene. Ny informasjon om stoffenes egenskaper kan føre til at grenseverdiene (ADI) må justeres. De fleste verdiene er satt av Verdens Helseorganisasjon (WHO).

Når helserisiko av plantevernmidler vurderes, blir hvor mye man får i seg av restene fra maten satt opp mot grensen akseptabelt daglig inntak. Det var derfor sammenblanding å trekke inn grenseverdier for handel i diskusjonen om risiko knyttet til oppdrettsfisk, slik som det ble gjort i Ekko-innslaget.

Nivåene av plantevernmiddelrester i oppdrettslaks er svært lave og påvises ofte ikke i fisken selv med følsomme analysemetoder. I tillegg har fisken et godt system for å bryte ned mange av disse stoffene slik at eventuelle restmengder i fisken blir enda mindre. VKM mener derfor at plantevernmiddelrester i oppdrettsfisk trolig ikke utgjør noe mattrygghetsproblem.

Hvorfor har tålegrensene for miljøgifter og plantevernmiddelrester ulike navn?

Begge begrepene uttrykker det samme, men tradisjonelt sett er de gitt ulike navn. Både akseptabelt daglig inntak (ADI) og tolerabelt ukentlig inntak(TWI) angir mengder av fremmedstoff som trygt kan inntas gjennom hele livet uten risiko for helseskade. Hensikten med å utarbeide ADI‐ og TWI‐verdier er å unngå at vi skal utsettes for fremmedstoffer i mengder som kan forårsake helseskader, for eksempel miljøgifter, plantevernmiddelrester eller tilsetningsstoffer i mat og drikke.

I Ekko-innslaget nevnes celle- og dyrestudier om fisk og miljøgifter. Hvordan stiller VKM seg til disse?

I innslaget på Ekko ble det henvist til dyrestudier som viser at miljøgifter kan gi skader på mus. VKM vil peke på at musene i studien ble fôret med fiskeolje. Fiskeolje er ikke naturlig fôr for mus. VKM mener derfor at resultatene ikke lett kan overføres til mennesker.

Det ble stilt spørsmål ved hvorfor VKM ikke har brukt disse studiene i sin vurdering.

VKM har i sin nytte- og risikovurdering valgt å bruke studier som ser på effekter av fiskespising hos mennesker, ikke hos dyr. Det er ikke fordi vi mener dyre- og cellestudier er verdiløse. Grunnen er at studier som er gjort med mennesker generelt sett gir grunnlag for sikrere konklusjoner for mennesker. Det bør dessuten være flere studier som går i samme retning før funnene gjør utslag på konklusjonene i en vurdering, noe VKM har tatt i betraktning.

Hvilke stoffer har VKM sett på?

I Ekko-innslaget blir det hevdet at VKM bare har sett på noen få stoffer. Det stemmer ikke. Rapporten tar i tillegg til de viktigste miljøgiftene dioksin, PCB og kvikksølv, også for seg noen miljøgifter i gruppene bromerte flammehemmere og perfluorerte organiske forbindelser, samt legemiddelrester inkludert rester av antibiotika og lakselusmidler, nye miljøgifter i fiskefôr som plantevernmidlet endosulfan, polysykliske aromatiske hydrokarboner og mykotoksiner, og syntetiske antioksidanter som ethoxyquin, butylhydroksyanisol (BHA) og butylhydroksytoluen (BHT). Når dette er sagt, mener VKM som påpekt i rapporten at det er viktig at fisk og fiskefôr overvåkes med hensyn på uønskede stoffer, også nye stoffer som kan komme til.

Hva kan VKM si om cocktaileffekter

I Ekko-innslaget diskuteres cocktaileffekter. Basert på forskningen som finnes, mener VKM at det generelt er lite sannsynlig at kombinasjonseffekter oppstår når stoffer opptrer sammen i doser under stoffenes trygge inntaksverdier. Grunnen er at disse verdiene har store sikkerhetsmarginer og at mange stoffer ikke får større effekt når de opptrer sammen enn når de opptrer alene.

Unntaket er, mener VKM, når vi utsettes for stoffer som virker på samme måte i kroppen. Stoffer med samme virkemåte vil kunne legges sammen (dose addisjon) og i noen tilfeller gi risiko for helseskade hvis det samlede nivået blir tilstrekkelig høyt, selv om man utsettes for trygge mengder av hvert enkelt stoff. Men, også i dette tilfellet gjelder at hvis mengdene er svært lave er sannsynligheten svært liten for at dette vil ha noen betydning.

Både nasjonalt og internasjonalt pågår det forskning på cocktaileffekter. VKM vil selvsagt ta i betrakning resultater fra denne forskningen når de foreligger.

GMO i fôret

I Ekko-innslaget diskuteres spørsmålet om GMO i laksefôret. Det er i dag ikke tillatt å bruke genmodifiserte råvarer i fôr til oppdrettsfisk, og det er ikke påvist at det er brukt genmodifiserte råvarer i fôr til oppdrettslaks i Norge.

Er det sunt å spise oppdrettslaks?

Både villfisk og oppdrettsfisk inneholder viktige næringsstoffer som marine omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod og selen. Fisk er også en lett fordøyelig proteinkilde.

Dagens oppdrettslaks inneholder ca halvparten av marine omega-3 fettsyrer enn da VKM gjorde den første vurderingen i 2006. Årsaken er at laksefôret inneholder mer planteråstoff (i gjennomsnitt 70 prosent) og mindre fiskeolje enn for åtte år siden. Innholdet er imidlertid fortsatt nok til at oppdrettslaks utgjør en viktig kilde til marine omega 3-fettsyrer.

(Blogginnlegget fortsetter under bildet.)

Bilde av fiskesuppe

 

Både villfisk og oppdrettsfisk inneholder viktige næringsstoffer som marine omega-3 fettsyrer, vitamin D, jod og selen (Foto: Fru Timian).

 

Det er riktig som det nevnes i Ekko-innslaget, at oppdrettslaksen i dag inneholder mer omega-6, som ikke er like sunt som omega-3. Oppdrettslaks bidrar imidlertid med mindre enn 3 prosent av omega-6 inntaket i forhold til det samlede inntaket fra kosten. Fisk er med andre ord en ubetydelig kilde for n-6 fettsyrer i forhold til annen mat.

På Ekko hevdes det at oppdrettsfisken i dag er så langt unna sin opprinnelse at man ikke lenger kan kalle den en fisk og at helsefordelene er usikre. Dette er en høyst feilaktig fremstilling.

Oppdrettsfisk inneholder fortsatt fiskeprotein. Laksen er ikke blitt en grønnsak eller en ku, selv om den inneholder mindre omega-3 enn før.

I dag vet vi også at det ikke bare er omega-3 som gjør fisken sunn. Da vi gjorde den forrige vurderingen i 2006, mente vi at det var omega-3 i fisken som var viktigste årsak til den helsebringende effekten. I dag er det kommet mer forskning som viser at det er fisken som fisk som virker helsebringende. VKM har i sin rapport påpekt at mer kunnskap er nødvendig for å avdekke mekanismene bak den helsebringende effekten av å spise fisk. Videre har VKM påpekt at det er behov for studier som både vurderer helseeffektene av å spise fisk og som kontrollerer for mulige effekter av samtidig inntak av fremmedstoffer.

Hvorfor er det sunt å spise fisk?

Siden VKM gjorde forrige vurdering i 2006 er det kommet mye forskning om helseeffektene av å spise fisk. VKM har derfor gjennomgått og vurdert hva den nye forskningen sier om å spise fisk. Det er viktig å understreke at vi da har sett på forskning som har vurdert helseeffekten av å spise fisk. Fisken som folk som har deltatt i studiene har spist, inneholder både miljøgifter og positive næringsstoffer.

VKM konkluderer at det er godt dokumentert i forskningen at fet og mager fisk beskytter mot hjerte- og karsykdommer. Det er også godt dokumentert at fisk bidrar positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn som ammes når mor spiser fisk.

For diabetes-2 og overvekt er det indikasjoner i forskningen på at fisk er gunstig, men VKM mener det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å konkludere.

For å oppnå helsefordelene må man trolig spise mer fisk enn tilsvarende ett fiskemåltid i uken. Mange gravide spiser mindre enn dette. Fosteret og barnet som ammes kan gå glipp av fordelene som fisken gir for utvikling av nervesystemet dersom mor spiser lite fisk.

Helsefordelene ved fiskespising opptrer fra 1-2 måltider per uke og opp til 3-4 måltider per uke. Basert på det man vet i dag, kan man ikke si noe sikkert om helsegevinster utover fire fiskemåltider i uken. Det er for få som spiser så store mengder i studiene som har vært utført.

Kosttilskudd med fiskeolje gir ikke alle de samme helsegevinstene som det å spise fisk. Det trengs mer kunnskap om hvorfor fisk er helsebringende.

Konklusjonen

Etter å ha vurdert nytte-risiko av å spise fisk, det vil si næringsstoffer i fisk og helsegevinster på den ene siden og risiko på den andre, så er konklusjonen til VKM at fordelene ved å spise fisk oppveier klart den ubetydelige risikoen som dagens nivåer av miljøgifter og andre kjente fremmedstoffer i fisk representerer.

(Blogginnlegget fortsetter under bildet.)

Infografikk av fiske er sunt og helsebringende

Det er viktig med debatt

Det er viktig at rapportene til VKM blir debattert. Rapportene våre er utarbeidet slik at andre skal kunne ettergå det vi har gjort.

Vi håper at både Kjetil Hylland fra Universitetet i Oslo og Henrik S. Huitfeldt fra Rikshospitalet som deltok i innslaget på Ekko i fremtiden ønsker å dele av sin kunnskap og bidra i arbeidet til VKM.

Styrken til VKM er at forskere med ulik faglig bakgrunn jobber sammen med komplekse problemstillinger. I arbeidet med nytte- og risikovurderingen av fisk har til sammen 40 av VKMs medlemmer deltatt på ulike måter.

Rapporten utgår fra Hovedkomiteen i VKM. Rapporten har vært til behandling i tre faggrupper og sluttbehandlet av Hovedkomiteen.

VKM har i dag 96 medlemmer. Disse er forskere fra hele landet. I VKM oppnevnes de av Helse- og omsorgsdepartementet i kraft av egen faglig ekspertise. Alle medlemmene vurderes av en uavhengig bedømmelseskomité og må fylle ut habilitetserklæringer.

Denne rapporten er en oppdatering av nytte- og risikovurderingen av fisk og sjømat som VKM publiserte i 2006 [link].

Denne nytte- og risikovurderingen er utført på oppdrag for Mattilsynet. Mattilsynet og Helsedirektoratet vil bruke denne oppdaterte vurderingen som grunnlag for råd om konsum av fisk og sjømat til befolkningen.

Her kan du lese nytte- og risikovurderingen av fisk i norsk kosthold >

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    300

    Følg oss

    Bloggarkiv

    Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 4404 Nydalen
    0403 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummerr:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie