VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Er det trygt å spise kjøtt fra elg, hjort, rådyr, dåhjort og villrein som er skutt med blyholdig ammunisjon?

16. oktober 2017

Bilde av elg


Dette var et av spørsmålene som Mattilsynet ba Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) vurdere etter at forskere ved Veterinærinstituttet hadde funnet at norsk elgkjøttdeig inneholdt mer bly enn for eksempel storfekjøtt.

Av Helle Knutsen, medlem av faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i Vitenskapskomiteen for mattrygghet. Publisert første gang 9. februar 2014.

 

For å svare på spørsmålet fra Mattilsynet har ekspertene i Vitenskapskomiteen gjennomgått og vurdert forskning og data som finnes på området. Resultatet av dette arbeidet kan leses i risikovurderingen som VKM publiserte i juni i fjor.

Mattilsynet bruke blant annet risikovurderingen til Vitenskapskomiteen da de i fjor kom med råd til jegere og forbrukere om bly i viltkjøtt. Rådene fra Mattilsynet kan du lese på Matportalen.

Bly er et giftig tungmetall som hoper seg opp i kroppen hos mennesker og dyr. Hos voksne kan bly gi økt blodtrykk og økt forekomst av kronisk nyresykdom. Barn er mer følsomme for bly enn voksne, og bly kan skade utviklingen av hjernen. Dette kan måles som nedsatt IQ.

I motsetning til for mange andre stoffer, har internasjonale ekspertorganer ikke kunnet fastsette hvilken blyeksponering som er trygg, det vil si som ikke gir noen økt fare for helseskade.

Risikovurdering

Det Vitenskapskomiteen har gjort for Mattilsynet er å vurdere hvor stor helsefare det er knyttet til spise bly fra kjøttprodukter fra hjortevilt som var blitt skutt med blyholdig ammunisjon.

Risikovurderingen viser at personer som spiser hjorteviltkjøtt hver måned eller oftere, har litt mer bly i kroppen enn andre, men trolig ikke så mye at det gir helseskade hos den enkelte. Voksne med normalt blodtrykk vil sannsynligvis ikke merke at blodtrykket øker litt. Men det kan være utslagsgivende for de som allerede har høy risiko for hjerte- og karsykdommer.

En liten nedgang i IQ vil ikke merkes hos barn med normal IQ, men det kan for eksempel gjøre at barn som allerede har lav IQ kan få lærevansker. Det er vanskeligere å anslå hvor høye blyverdier som skal til før man får nyreskader.

Nordmenn får i seg stadig mindre bly, fordi blyforurensingen i miljøet har gått ned. Og når miljøforurensningen synker, trer andre blykilder frem – slik som bly i viltkjøtt. Det er imidlertid bred enighet om at bly kan være skadelig selv i så lave konsentrasjoner som vi utsettes for via mat i dag.

Det er satt en grenseverdi for bly i husdyrkjøtt på 0,1 mg per kilo kjøtt, men grensen gjelder ikke for bly i viltkjøtt. Grenseverdien er for bly uavhengig av form.

Prøver viser at hjorteviltkjøtt stort sett inneholder lite bly, men det er funnet mye bly i enkelte prøver. I norske prøver av elgdeig har det blitt funnet blynivåer fra under 0,03 til 110 milligram bly per kilo kjøtt.

Metallisk og ionisk bly

Bly forekommer i forskjellige former, og vi har fått spørsmål om alle former for bly er like skadelig. Både metallisk bly og ionisk bly tas opp i kroppen. Kroppen tar riktig nok opp metallisk bly i mindre grad enn ionisk bly, men metallisk bly kan bli omdannet til ionisk bly i magen og hvis viltkjøtt kokes i eddik eller vin. Hvis blyfragmentene er små nok, kan metallisk bly også tas opp direkte av cellene i magen og i øvre del av tarmen, for så å bli omdannet til ionisk bly.

Når bly kan måles i blodet, betyr det at kroppen har tatt opp blyet, uavhengig om det som var i maten var ionisk eller metallisk bly. VKM har brukt blykonsentrasjoner i blod som grunnlag for beregningene i vår risikovurdering.

Bly i jaktammunisjon

I Norge er det tillat å bruke blyholdig ammunisjon til jakt på elg, hjort, rådyr, dåhjort og villrein. Blyhagl vært forbudt siden 2005.

Til jakt på storvilt skal det brukes ekspanderende kuler, det vil si kuler som utvider seg når de treffer dyret. Det er for at dyret skal dø raskere og dermed lide mindre.

Ekspanderende blyholdige kuler avgir en sky av blypartikler i kjøttet rundt skuddkanalen.

Avhengig av blant annet type kule, varierer det hvor mye bly som går ut i kjøttet og hvor langt ut det sprer seg. Blant annet viser studier at stabile typer av loddede blykuler gir fra seg langt mindre bly enn uloddede blykuler, men det finnes også loddede blykuler som avgir mye bly.

Forskning som VKM har vurdert, viser at blyfragmenter fra ekspanderende blykuler i snitt spres 15 cm rundt skuddkanalen, men fragmenter ble funnet 29 cm unna ved røntgenundersøkelse. Kjemiske analyser av hjortekjøtt viser blymengder som er høyere enn det som er tillatt i storfekjøtt (0,1 mg bly per kilo kjøtt)) i avstand på 25 cm fra skuddkanalen. Vitenskapskomiteen mener at det trengs mer kunnskap på dette området.

Tiltak for å redusere bly i kjøttet

Hva kan så gjøres for å unngå at man spiser kjøtt med bly? Fjerning av kjøtt rundt skuddkanalen reduserer mengden bly man får i seg fra hjorteviltkjøtt som er skutt med blyholdig ammunisjon.

Studiene som VKM har gjennomgått gir imidlertid ikke grunnlag for å konkludere hvor mye kjøtt som må kasseres for å fjerne blyrester fra ammunisjonen. VKM mener derfor dette en problemstilling som det bør forskes mer på. Andre mulige tiltak for å redusere blyeksponering fra hjorteviltkjøtt kan være å bruke blyammunisjon som avgir lite bly (enkelte typer av loddede kuler) eller blyfri ammunisjon.

Råd fra Mattilsynet

Basert blant annet på risikovurderingen til Vitenskapskomiteen, så har Mattilsynet kommet med råd til forbrukere og jegere.

Rådene til Mattilsynet finner du på Matportalen.

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    300

    Følg oss

    Bloggarkiv

    Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 4404 Nydalen
    0403 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummerr:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie