VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Antibiotikaresistens – hva er det?

01. november 2017

Infografikk med eksempler på spredningsveier for antibiotikaresistente bakterier


Antibiotika er stoffer som brukes til behandling av infeksjoner for å hemme eller drepe bakterier som forårsaker sykdom. Det finnes mange ulike typer antibiotika som virker på ulike bakterier. Noen antibiotika kan virke på mange forskjellige typer av bakterier. Disse kalles for bredspektret antibiotika. Antibiotika som virker på relativt få bakterietyper kalles for smalspektret.

Av Danica Grahek-Ogden, koordinator for faggruppen for hygiene og smittestoffer, og Tron Gifstad, koordinator for faggruppen for fôr. Publisert første gang 14. desember 2012.

 

Hva betyr det at en bakterie er resistent mot antibiotika?

Resistens betyr motstand. Resistens mot antibiotika er en egenskap ved bakterier som gjør at de er motstandsdyktige mot virkningen av antibiotika. Antibiotikaresistente bakterier kan leve videre og fortsette å formere seg selv om de utsettes for antibiotika. Bakterier kan være resistente mot et eller flere antibiotika. Bakterier som er resistente mot to eller flere antibiotika kaller vi for multiresistente.

Hvordan blir bakterier resistente?

Resistens mot antibiotika er et naturlig fenomen hos bakterier, og det er derfor ikke noe nytt at enkeltbakterier er resistente mot et antibiotikum. Det som er nytt er at det stadig er flere bakterier som er resistente, og at noen bakterier er resistente mot flere typer antibiotika. Det finnes to typer av antibiotikaresistens, naturlig og ervervet resistens.

Bakterier som ikke har den strukturen et antibiotikum virker på er naturlig resistente. Denne formen for resistens spres ikke til andre bakterier.

Infografikk av hvordan bakterier blir resistente mot antibiotika

 

Ervervet resistens kaller vi det når en bakterietype som i utgangspunktet er følsom mot et antibiotikum ikke lenger er det. Ervervet resistens kan oppstå på ulike måter.

En måte ervervet resistens oppstår er når det skjer en mer eller mindre tilfeldige forandringer i bakteriens arvestoff. Hvordan kan en forandring av arvestoffet føre til antibiotikaresistens? En forandring av arvestoffet kan for eksempel være at et gen endres. Hvis denne endringen av et gen fører til at bakterien blir motstandsdyktig mot et eller flere antibiotika har ervervet resistens oppstått. Det endrede genet som gjør bakterien motstandsdyktig mot antibiotika kaller vi for et resistensgen. En annen måte ervervet resistens kan oppstå på er ved at en bakterie får overført et eller flere resistensgener fra andre bakterier.

Spredning av antibiotikaresistens

Når man tar antibiotika så virker medisinen ikke bare på de bakteriene som gir sykdom, men på alle bakteriene i kroppen som har den strukturen medisinen virker på. Antibiotikabehandlingen fører til at de følsomme bakteriene enten dør eller at veksten hemmes. Hvis noen av bakteriene er resistente for antibiotikumet så vil de leve videre og fortsette å formere seg. Under en antibiotikakur kan resistente bakterier formere seg uten å måtte konkurrere med eller påvirkes av de andre bakteriene. Resultatet er økt antall bakterier som er resistente mot antibiotika, som igjen øker muligheten for overføring av resistensgener mellom bakterier og for spredning av bakteriene til omverdenen.

Infografikk av hvordan antibiotikaresistens spres fra en bakterie til en annen

 

Antibiotikaresistens sprer seg ved at resistente bakterier smitter mellom mennesker og mellom mennesker og miljø, og ved at resistensgener sprer seg mellom bakterier både hos enkeltpersoner og i miljøet. Man kan ha antibiotikaresistente bakterier i sin normale bakterieflora, det vil si i de «snille» bakteriene som finnes i kroppen. Bærere blir sjelden syke, men kan bidra til at antibiotikaresistente bakterier spres videre. Kampen mot antibiotikaresistens tar utgangspunkt i to hovedstrategier hvor den ene er at unødvendig bruk av antibiotika må begrenses og den andre at vi vi må hindre at antibiotikaresistente bakterier spres mellom mennesker, dyr og i miljøet.

Infografikk om overføring av resistens i tarmen


Lurer du på noe eller ønsker å vite mer? Du finner mange nyttige lenker om antibiotikaresistens på nettsidene til Universitetssykehuset i Nord-Norge.lenke til et annet nettsted, åpnes i nytt vindu

Risikovurderinger av antibiotikaresistens

14. desember 2015 publiserte Vitenskapskomiteen tre vurderinger av antibiotikaresistens for Mattilsynet:

11. februar 2016 publiserte Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet EFSA rapport om antibiotikaresistente Salmonella– og Campylobacter-bakterier hos mennesker og dyr i Europa >

Still oss spørsmål eller kommenter innlegget

Kommentarer

    Du må være logget inn for å få kommentere

    Lukket for flere kommentarer

    300

    Følg oss

    Bloggarkiv

    Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

    T: 21 62 28 00
    @: vkm@vkm.no

     

    Postboks 4404 Nydalen
    0403 Oslo

    Besøksadresse:

    Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

    Organisasjonsnummerr:
    983 744 516

     

    Nettredaktør: Astrid Tvedt
    Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie