Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Parasitter i vann - spørsmål og svar

Av: Danica Grahek-Ogden, VKMs prosjektleder av faggruppen for hygiene og smittestoffer

SIST OPPDATERT: 19. juni 2020

Risikovurdering om parasitter i vann

Klimaendringene vi har opplevd de siste årene, kan påvirke forekomsten av parasitter i drikkevann. Høyere temperatur kan bidra til at parasitter overlever i større grad. Mer nedbør kan gi flere parasitter i råvann.

Giardia er en encellet organisme som kan smitte gjennom forurenset mat og vann. Cryptosporidium er en encellet parasitt.

Spørsmål og svar for forbrukere

Vil Giardia og Cryptosporidium overleve vannbehandlingsmetoder som brukes i norske vannverk?

Svar: Vannverkseiere er pålagt å følge drikkevannsforskriftens bestemmelser om vannbehandling. Dersom de følges, vil ikke Giardia og Cryptosporidium kunne overleve.

Kan et varmere og våtere klima gi større problemer med parasitter i drikkevann?

Svar: Klimaendringer vil kunne påvirke forekomsten av Giardia og Cryptosporidium i drikkevann. Klimaendringer kan føre til mer avrenning av vann som er forurenset med parasitter og andre sykdomsfremkallende bakterier til overflatekilder. Overflatekilder utgjør majoriteten av drikkevannskildene i Norge. Klimaendringer kan også påvirke vannkvaliteten (mer brunt vann/humus). Hvis vannverket ikke har installert en behandlingsmetode for fargefjerning, kan det føre til at desinfisering av drikkevannet får dårligere effekt. Til sammen vil dette kunne føre til at befolkningen blir mer eksponert for disse to parasittene.

Kan klimaendringene gjøre at vi får problemer med nye typer av parasitter i drikkevann?

Svar: Det var ikke en del av oppdraget å vurdere nye typer av parasitter. På generelt grunnlag kan vi si at endringer i temperatur og nedbørsmønstre kan påvirke forekomsten av alle parasitter.

Hva er parasitter?

Svar: En parasitt (eller snylter) er en organisme som lever på eller i en annen levende organisme (vert) og utnytter denne i et samliv som kalles parasittisme. Parasitten ernærer seg på verten og har derfor fordel av samlivet, mens verten tar skade av parasitten i mer eller mindre grad (Store norske leksikon).

Hvordan blir drikkevann forurenset av parasitter, og hvordan vet vi hvilke vann som er smittet?

Svar: Alvorlig forurensning med Giardia og Cryptosporidium skjer antakelig bare når en rekke uheldige omstendigheter inntrer samtidig. Slike omstendigheter kan være store mengder regn eller flom som forårsaker avrenning fra jordbruksområder, snøsmelting, lekkasje fra kloakkrør eller andre hendelser som kan øke forurensningsrisikoen. For å velge når og hvilke vann man skal ta prøver fra for å sjekke vannkvalitet, bør man ta utgangspunkt i denne kunnskapen og kunnskap om hvor slike hendelser kan forekomme.

Er Giardia og Cryptosporidium spesielt farlige for utsatte grupper, som f.eks. gravide og barn?

Svar: Mennesker blir smittet med Giardia fra andre smittede personer eller gjennom forurenset drikkevann og matvarer. Personer som er underernært, har nedsatt immunforsvar eller cystisk fibrose, er antatt å ha en høyere risiko for utvikling av sykdom forårsaket av Giardia og Cryptosporidium.

Infeksjon forårsaket av Cryptosporidium er først og fremst alvorlig for personer med nedsatt immunforsvar. Personer med sterkt nedsatt immunforsvar kan få alvorlig diaré med stort væsketap. Vi har lite kunnskap om barn er utsatt. Fra tidligere utbrudd har man funnet at risikofaktorer for smitte med Cryptosporidium er inntak av ubehandlet drikkevann, kontaminerte matvarer, person-til person smitte i institusjoner samt kontakt med reservoardyr.

Overlever Giardia og Cryptosporidium lave vanntemperaturer?

Svar: Giardia-cyster og spesielt Cryptosporidium-oocyster regnes for å være robuste, og kan overleve miljøpåkjenninger. De tåler imidlertid frysing dårlig. Studier for å undersøke om parasittene overlever gjennom vinteren under norske forhold, viser at både Cryptosporidium-oocyster og Giardia-cyster som finnes i jord dør i løpet av vinteren, antakelig fordi parasittenes struktur blir ødelagt under frysing og opptining. Studier i vann tyder på at parasittene ikke overlever en lang vinter under naturlige forhold, selv om de ikke utsettes for frysing.

Med den kunnskap vi har om parasitter i vann - bør man generelt fraråde bruk av brønnvann som drikkevannskilde?

Svar: VKMs oppgave er å vurdere fare og risiko for Mattilsynet og Miljødirektoratet. Det er opp til Mattilsynet og Miljødirektoratet å ta stilling til hvilke tiltak som må settes i verk for å håndtere eventuell risiko. Det er derfor Mattilsynet som gir råd om bruk av brønnvann som drikkevann.

Hvor stor betydning har det egentlig at det fins parasitter i råvannskilden når vannet likevel skal desinfiseres, f.eks. ved ultrafiolett stråling?

Svar: Behandlingsmetoder dreper parasitter i ulik grad. Hvorvidt parasitter dør, er også avhengig av fargen på vannet og hvor mye fargestoffer det inneholder. Brunt vann ville kunne påvirke effekten av ultrafiolett stråling i vannbehandling. I og med at ingen behandlingsmetoder kan drepe absolutt alle parasitter som kan forekomme i råvannskilder, er det viktig at forurensningen er lavest mulig.

Er det mulig at Mattilsynet vil sette i gang nye spesifikke tiltak mot parasitter på grunnlag av denne rapporten?

Svar: VKM har utarbeidet vurderingen av farer og risiko for Mattilsynet. Fordeling av roller medfører at alle tiltak som settes i gang eller anbefales, vurderes og gis av Mattilsynet og slike spørsmål må rettes til Mattilsynet.

Hvor alvorlig er det for helsa å få i seg parasittene Giardia og Cryptosporidium?

Svar:Cryptosporidium kan angripe slimhinner i tarmen og gi diaré, magesmerter, vekttap og brekninger. Aidssyke med meget dårlig immunforsvar kan få alvorlig diaré med stort væsketap dersom de utsettes for smitte. Friske personer vil normalt kvitte seg med parasitten i løpet av 3 - 4 uker.
Giardia gir ofte langvarig infeksjon uten symptomer. Ved akutt sykdom utvikles vanntynn diaré, mage- og tarmplager med magesmerter og luftoppstøt med råtten lukt. 5 -10 % av de smittede har fortsatt plager etter behandling, selv om Giardia ikke lenger kan påvises ved avføringsprøve. Infeksjonen gir ikke spredning av cyster til organer utenfor tarmen.

NØKKELORD:

Smittestoffer,Mikroorganismer

Siste fra VKM

Alle risikovurderinger

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie