Handel med truede arter

Av: Maria Gulbrandsen Asmyhr, prosjektleder for faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES)

På verdensbasis omsettes det ville dyr og planter for milliarder av kroner hvert år. Handelen omfatter alt fra levende individer til deler av dyr, som for eksempel støttenner og horn.

Mange dyr og plantearter står i fare for å bli utryddet som følge av ødeleggelser av områdene der de lever og overbeskatning. En viktig årsak til overbeskatning, er handel. Internasjonal handel med arter som er truet av utryddelse, eller som står i fare for å bli det, overvåkes og reguleres gjennom CITES-konvensjonen (Convention on International Trade in Endangered Species of wild flora and fauna).

Internasjonalt samarbeid for å verne truede arter

182 land har underskrevet konvensjonen. Disse landene har dermed forpliktet seg til å følge et sett med regler som konvensjonen har vedtatt for å sikre bærekraftig handel med ville dyr og planter.

Hvert enkelt av medlemslandene (eller partene) i CITES må ha egne myndigheter som har ansvar for tillatelser for import og eksport av CITES-listede arter. En del av dette ansvaret består av å innhente vitenskapelige vurderinger av hva som kan bli konsekvensen hvis man tillater kjøp eller salg av en art som er truet eller står i fare for å bli det. I Norge er det Miljødirektoratet som er forvaltningsmyndighet for CITES. 

Bilde av truet art

Foto: iStock Photo

Tre ulike beskyttelsesnivåer

CITES har fordelt arter på tre lister, såkalte appendiks.
Arter inkluderes i en av de tre appendiksene etter hvilket beskyttelsesnivå de trenger. 

Appendix I

Arter som er så sterkt truet at de kan dø ut, og hvor det bør være totalforbud mot handel. I appendiks I er for eksempel tiger, gorilla og pandabjørn.

Appendix II

Arter som ikke er direkte truet av utryddelse, men hvor internasjonal handel må overvåkes og reguleres for å sikre langsiktig overlevelse. Eksempler på arter i appendiks II er skjelldyr, bison og gaupe.

Appendix III

Arter som enkeltland ønsker å regulere handel for, i samarbeid med andre medlemsland. Artene på denne listen er ikke nødvendigvis truet globalt, men kan være truet lokalt.

Dynamiske lister

Det er på møter mellom alle CITES-landene (partsmøter) at det avgjøres hvilke arter som skal plasseres i de ulike appendiksene. Møtene holdes hvert tredje år. I forkant av møtene kan medlemslandene fremme forslag om endringer i appendiksene. Det kan for eksempel være ønske om at en art flyttes over i et strengere regulert appendiks, eller det kan være at arter som ikke lenger trenger å reguleres, for eksempel hvis de allerede er utdødd, tas ut.

Forslagene må inneholde vurderinger av artens status og dagens handelssituasjon og eventuelle behov for beskyttelse. Forslagene offentliggjøres i forkant av møtet. Hvert medlemsland må gå gjennom søknadene, gjøre seg opp en mening og avgi sin stemme på partsmøtet.

 

Hva gjør VKM når det gjelder handel med truede arter?

I forbindelse med medlemsmøtet i CITES-konvensjonen høsten 2016 fikk VKM i oppdrag av Miljødirektoratet å vurdere kunnskapsgrunnlaget til mange av søknadene som det skal stemmes over. Listen av arter besto av pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, virvelløse dyr og planter.

 

Les vurdering av kunnskapsgrunnlaget for listing av truede dyr og planter (CITES).

VKM har gransket tilgjengelig informasjon om artene. Informasjonen omfattet blant annet kunnskap om bestandsstørrelser, om det er endringer i bestandene, for eksempel nedgang, og om leveområdene er intakte eller under ødeleggelse. VKM så også på artens rødlistestatus, på hva slags tiltak som eventuelt er iverksatt for bevaring, og evaluerte nivåene av lovlig og ulovlig handel. Vurderingene fra VKM ble brukt som grunnlag for en nasjonal høring i forkant av møtet i CITES.

NØKKELORD:

Truede arter (CITES)

Siste fra VKM

Alle risikovurderinger

bilde av mikrober

Slik vurderer vi risiko

Å vurdere risiko betyr å vurdere sannsynligheten for at en identifisert fare fører til skade, og hvor alvorlig skaden er. 

 

Uavhengig og tverrfaglig

Medlemmene er faglig uavhengige og deltar i kraft av sin ekspertise. De representerer ikke institusjonen de er ansatt ved eller andre interesser.

Ingen kan instruere komiteen eller sekretariatet i faglige spørsmål.

 

Bilde av pil