Forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester

Vurdering av nye resultater - Ranfjorden

Bestilt:

Rapportnr: 2005: 29

Publisert: 29.04.2005

Hovedbudskap:

Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden har på oppdrag fra Mattilsynet vurdert nye analyseresultater av blåskjellprøver fra Ranfjorden. Prøvene er analysert for tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv og for PAH-forbindelser inkludert benzo[a]pyren (BaP).

Indre Ranfjorden er i dag belagt med kostholdsråd på grunn av tungmetaller og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Kostholdsrådet er: "Konsum av skjell fanget innenfor Alterneset-Andfiskå frarådes". Rådet ble sist vurdert i 1997.

Det å spise skjell fra Ranfjorden med de målte nivåene av tungmetaller, vil ikke medføre vesentlig endring i eksponeringen hos voksne og vil ikke medføre økt risiko for helseskade.

Barn er mer følsomme for blyeksponering. Faggruppen har ikke oversikt over hvor mye skjell barn spiser, men det er lite sannsynlig at skjell vil være en viktig kilde til blyeksponering hos barn.

I stoffgruppen PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) er det flere mutagene forbindelser, slik som BaP. BaP kan brukes som en indikatorsubstans for mulig helseskade ved PAH-eksponering. Siden BaP er gentoksisk er det ikke er mulig å identifisere noen terskelverdi, det vil si at enhver dose kan medføre helseskade. 

Det er derfor et førende prinsipp innen risikovurdering at inntaket av slike stoffer bør være så
lavt som rimelig mulig. En metode for å risikovurdere slike stoffer er å bruke eksperimentelle data til å ekstrapolere seg fram til doser der risikoen er så lav at den kan anses å være neglisjerbar. 

En dose som ved daglig eksponering gjennom hele livet maksimalt gir en kreftrisiko på 10-5 (1 krefttilfelle per 100.000 innbygger i løpet av 70 år har vært benyttet som et neglisjerbart nivå). Det er imidlertid forvaltningens oppgave å bestemme hvilket risikonivå som skal regnes som akseptabelt.

Det er knyttet meget stor usikkerhet til eksponering for BaP via mat i Norge og Europa forøvrig. Det er i dag ikke mulig å fastslå noen eksakt verdi for inntak av BaP, og beregningene som er gjort på den norske befolkningen er mest sannsynlig en underestimering av det faktiske inntaket.

Faggruppen har summarisk prøvd å beskrive tre noe ulike metoder for å risikovurdere BaP i skjell. I prinsippet er det imidlertid liten forskjell mellom metodene og det er de samme eksperimentelle studiene som ligger til grunn. I forbindelse med EFSAs pågående arbeid skal Hovedkomiteen i VKM se nærmere på ulike modeller som kan brukes til å beregne kreftrisiko for gentoksiske- og karsinogene stoffer.

Bakgrunnsnivå av BaP i skjell i Norge er opp til 1 ng/g. Det å spise skjell med et BaP-innhold over bakgrunnsnivået vil medføre en økt eksponering for BaP, spesielt blant de som spiser mye skjell. Inntak av skjell som er klart kontaminerte, slik som skjell fra Toraneskaien tatt ut i 2003, representerer en vesentlig tilleggseksponering. 

Leilighetsvis konsum av skjell fra Bjørnbærvika og Moholmen i Ranfjorden fra 2002 og 2003 vil medføre liten tilleggsrisiko. Risikoen vil imidlertid øke med høyt skjellkonsum og med økende kontamineringsnivå i skjellene.

Kontakt

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Send e-post

Andre populære artikler