Vurdering av den genmodifiserte raps LBFLFK under EUs forordning 1829/2003/EF om genmodifisert mat og fôr (søknad EFSA‐GMO‐DE‐2019‐157)

I et løpende oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, vurderer VKM om genmodifiserte organismer og prosessert mat og fôr fra disse kan utgjøre en risiko for helse og miljø.

EUs forordning 1829/2003/EF (Forordningen) omfatter både genmodifiserte organismer (levende), som faller inn under den norske genteknologiloven, og genmodifisert, prosessert mat og fôr (dødt materiale avledet fra GMO) som faller inn under den norske matloven.

Forordningen er i dag ikke en del av EØS-avtalen eller norsk rett. Norge vurderer søknadene som en forberedelse til at forordningen eventuelt implementeres.

VKM vurderer søknader både i den vitenskapelige høringsperioden, som den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) gjennomfører, og i perioden fra EFSA har offentliggjort en risikovurdering og til EUs medlemsland stemmer for eller imot godkjenning av den genmodifiserte organismen i kommisjonen.

Genmodifisert raps LBFLFK

Raps LBFLFK ble utviklet ved Agrobacterium rhizogenes-mediert transformasjon. Totalt ble 13 gener introdusert, noe som resulterer i 11 nye proteiner. Disse proteinene påvirker innholdet av langkjedede, flerumettede omega-3 fettsyrer (LC-PUFA) i frøene og gir også toleranse mot imidazolinon-ugressmidler To genkassetter ble introdusert to ganger (O3D(Pir) og D5D(Tc)), men har ulike frøspesifikke promotere for å øke uttrykket under frøutvikling. Uttrykk av de ti genene for biosyntese av EPA og DHA resulterer i endring av oljesyre (OA) til EPA og DHA i LBFLFK kanolafrø.

VKMs faggruppen for GMO har vurdert dokumentasjonen i søknaden EFSA‐GMO‐DE‐2019‐157. VKMs faggruppen for GMO har ingen ytterligere kommentarer angående begrensningene i den vitenskapelige dokumentasjonen som er påpekt av EFSA: «GMO-panelet kan ikke konkludere angående PMEM-planen som er foreslått av søkeren. GMO-panelet kan heller ikke konkludere hvorvidt raps LBFLFK trygt kan brukes til alle bruksområder dekket av søknaden. Men GMO-panelet konkluderer med at konsum av RBD LBFLFK-olje er ernæringsmessig trygt for mennesker med tanke på bruken som er foreslått av søkeren, og vurdert i forkant av markedsføring.» Siden ingen spesifikke farer for Norge er identifisert, støtter VKMs faggruppen for GMO EFSAs konklusjoner i risikovurderingen av raps LBFLFK med de forbeholdene som er presentert.

De genetiske endringene i raps LBFLFK tilsier ingen økt helse- eller miljørisiko i Norge sammenlignet med EU-land. EFSAs risikovurdering er derfor tilstrekkelig også for norske forhold. Ettersom det ikke har blitt identifisert særnorske forhold som gjelder egenskaper ved rapsen, har ikke VKMs faggruppe for GMO utført en fullstendig risikovurdering av rapsen.

Om oppdraget

VKMs oppdraget er delt inn i tre trinn.

I trinn 1 skal VKM, i forbindelse med EFSAs vitenskapelige høring av GMO-søknader, vurdere helse- og miljørisiko ved den genmodifiserte organismen og dens avledete produkter. VKM skal gjennomgå den vitenskapelige dokumentasjonen som søker har sendt inn og evt. gi innspill til EFSA. VKM skal også vurdere: i) om det er særnorske forhold som vil kunne gi andre risikoer i Norge enn de som er omtalt i søknaden, ii) om norsk kosthold kan gi en økt helserisiko for befolkningen i Norge ved en eventuell godkjenning, sammenliknet med befolkningen i resten av Europa, og iii) risiko knyttet til sameksistens med konvensjonell og/eller økologisk produksjon for genmodifiserte planter som søkes godkjent for dyrking. Aktuelle virkemidler for å sikre sameksistens skal også vurderes.

I trinn 2 skal VKM vurdere om innspill fra Norge er tilfredsstillende besvart av EFSA. I tillegg skal VKM vurdere om noen av EFSAs kommentarer til andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging. Dersom EFSAs svar til norske innspill ikke er tilfredsstillende, eller andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging, skal VKM i trinn 3 utføre en risikovurdering av de aktuelle forholdene, inkludert eventuelle særnorske forhold.