VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Tillsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk

Vurdering av bruken av Henna som hårfargemiddel

Rapportnr: 2005: 42

Bestilt: 23.03.2004

Publisert: 01.07.2005

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har på oppdrag fra Mattilsynet vurdert den helsemessige sikkerheten forbundet med bruk av Henna hårfargemidler. Henna utvinnes naturlig av de tørkede bladene til planten Lawsonia inermis og er i Europa hovedsakelig brukt som et hårfargemiddel basert på egenskapene til hovedingrediensen Lawsone (2-hydroxy-1,4-naphthoquinone). EU kommisjonen besluttet i februar 2005 å forby bruk av Lawsone i kosmetiske produkter som en selvstendig ingrediens, mens Henna (Lawsonia inermis) samtidig ble midlertidig tillatt frem til 1. desember 2005.

Vurderingen er utført av VKMs faggruppe for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk (Faggruppe 4).

Det er kjent at fargestoffet Lawsone kan være en naturlig bestanddel av Henna, og konsentrasjonen er rapportert å variere fra 0 til 1,5%. EUs tidligere vitenskapskomité på kosmetikkområdet (The Scientific Committee on Cosmetic Products and Non-Food Products intended for Consumers (SCCNFP)) har flere ganger de siste årene vurdert sikkerheten av Lawsone.

SCCNFP konkluderte i 2004 med at Lawsone har et gentoksisk/mutagent potensial både in vitro og in vivo og at det derfor ikke er mulig å fastsette et sikkert nivå for eksponering for Lawsone.

Med bakgrunn i denne vurderingen besluttet EU kommisjonen i februar 2005 å forby bruk av Lawsone i kosmetiske produkter som en selvstendig ingrediens. Bruken av Henna som altså kan inneholde Lawsone som en naturlig bestanddel er imidlertid fortsatt tillatt.

Vurderingen fra VKM er begrenset til å gjennomføre et semi-kvantitativt estimat av en mulig kreftrisiko forbundet med tilstedeværelsen av Lawsone i Henna hårfargemidler.

Siden det ikke kan fastsettes et sikkert nivå for eksponering av mutagener, benyttes en nylig påvist lineær sammenheng mellom den laveste effektive dosen (LED) etter oral tilførsel for in vivo gentoksisitet i dyreforsøk og den karsinogene svulstdoseindikatoren T25 som en mulig pragmatisk tilnærming for å gjøre en semi-kvantitativ kreftrisikovurdering.

Forholdet mellom LED og en ekstrapoleringsfaktor på 25 000 vil da tilsvare en livstidskreftrisiko på 10-5. Basert på et verst tenkelig bruksscenario av Henna hårfargemidler ble den systemiske eksponeringsdosen (SED) av Lawsone beregnet til 0,4 µg/kg kroppsvekt/dag.

Siden ratioen mellom LED og ekstrapoleringsfaktoren (110 mg/kg kroppsvekt/dag/ 25 000) tilsvarer 4,4 µg/kg kroppsvekt/dag og derfor er større enn SED (0,4 µg/kg kroppsvekt/dag) følger det at en mulig kreftrisiko forbundet med bruk av Henna-produkter som inneholder Lawsone vil være neglisjerbar. E

ksponeringsmarginen (Margin of Exposure, MoE) blir tilnærmet 275 000 (LED/SED = 110 000 µg/kg kroppsvekt/dag/ 0,4 µg/kg kroppsvekt/dag).

Kontakt

Gro Mathisen

Prosjektleder, Dr scient.

T: 21 62 28 06
M: 99 59 37 80
Send e-post

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummerr:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie