Vitenskapelig høring av søknad GMFF-2024-22152/AP194 om godkjenning av den genmodifiserte maisen Bt11 x MIR162 x MZIR098 x DP4114 x NK603 under EUs forordning 1829/2003/EF om genmodifisert mat og fôr

I et løpende oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, vurderer VKM om genmodifiserte organismer og prosessert mat og fôr fra disse kan utgjøre en risiko for helse og miljø.

EUs forordning 1829/2003/EF (Forordningen) omfatter både genmodifiserte organismer (levende), som faller inn under den norske genteknologiloven, og genmodifisert, prosessert mat og fôr (dødt materiale avledet fra GMO) som faller inn under den norske matloven.

Forordningen er i dag ikke en del av EØS-avtalen eller norsk rett. Norge vurderer søknadene som en forberedelse til at forordningen eventuelt implementeres.

VKM vurderer søknader både i den vitenskapelige høringsperioden, som den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) gjennomfører, og i perioden fra EFSA har offentliggjort en risikovurdering og til EUs medlemsland stemmer for eller imot godkjenning av den genmodifiserte organismen i kommisjonen. VKMs oppdraget er delt inn i tre trinn. (lenke oppdragsbrev)

Genmodifisert mais Bt11 x MIR162 x MZIR098 x DP4114 x NK603

Mais Bt11 x MIR162 x MZIR098 x DP4114 x NK603 ble utviklet ved å kombinere fem individuelle genmodifiserte planter ved bruk av konvensjonell avl. Mais Bt11 x MIR162 x MZIR098 x DP4114 x NK603 gir resistens mot enkelte planteskadegjørende i insektordenen Coleoptera (biller) og Lepidoptera (sommerfugler), og toleranse for glufosinat-ammonium- og glyfosat-baserte ugressmidler.

Mais Bt11 uttrykker for transgenene cry1Ab og pat. Transgenet cry1Ab koder for Cry1Ab proteinet og er aktivt mot visse planteskadegjørende i insektordenen Lepidoptera (sommerfugler). Transgenet pat koder for enzymet fosfinotricinacetyltransferase (PAT). PAT proteinet acetylerer glufosinat-ammonium, inaktiverer det og gir toleranse for glufosinat-ammonium-baserte ugressmidler.

Mais MIR162 uttrykker for transgenene vip3Aa20 og pmi. Transgenet vip3Aa20 koder for Vip3Aa20 proteinet som er aktivt mot enkelte planteskadegjørende i insektordenen Lepidoptera (sommerfugler). Transgenet pmi koder for enzymet fosfomannoseisomerase (PMI) som gjør det mulig for transformerte planteceller å bruke mannose som en primær karbonkilde, den ble brukt som en seleksjonsmarkør i utviklingen av mais MIR162.

Mais MZIR098 uttrykker transgenet mcry3A, som koder for mCry3A proteinet, og transgenet ecry3.1Ab, som koder for eCry3.1Ab proteinet; og transgenet pat-08, som koder for PAT proteinet. Det modifiserte Cry3A (mCry3A)-proteinet i MZIR098 har økt aktivitet mot enkelte planteskadegjørende i insektordenen Coleoptera (biller). Det konstruerte proteinet eCry3.1Ab er aktivt mot enkelte planteskadegjørende i insektordenen Coleoptera (biller). PAT proteinet acetylerer glufosinat-ammonium, inaktiverer det og gir toleranse for glufosinat-ammonium-baserte ugressmidler.

Mais DP4114 inneholder transgenene cry34Ab1, cry35Ab1 og cry1F som koder for de insektdrepende proteinene Cry34Ab1 og Cry35Ab1 og Cry1F, henholdsvis. Proteinene Cry34Ab1 og Cry35Ab1 er aktivitet mot enkelte planteskadegjørende i insektordenen Coleoptera (biller). Cry1F proteinet er aktivt mot visse planteskadegjørende i insektordenen Lepidoptera (sommerfugler). DP4114 mais er tolerant mot glufosinat-ammonium-baserte ugressmidler gjennom ekspresjon av PAT proteinet.

Mais NK603 uttrykker transgenet cp4 epsps. Transgenet cp4 epsps koder for proteinet CP4 5-enolpyruvylshikimat-3-fosfatsyntase (CP4 EPSPS). CP4 EPSPS protein gir toleranse for glyfosat-baserte ugressmidler.

VKM konkluder med at søkers vitenskapelige dokumentasjon for den genmodifiserte X er dekkende for risikovurdering, og i samsvar med EFSA retningslinjer for risikovurdering av genmodifiserte planter til bruk i mat eller fôr. VKM har ikke identifisert særnorske forhold som tilsier egen oppfølging. VKM hadde derfor ingen innspill eller kommentarer til EFSA vedrørende søknaden.

Om oppdraget

I trinn 1 skal VKM, i forbindelse med EFSAs vitenskapelige høring av GMO-søknader, vurdere helse- og miljørisiko ved den genmodifiserte organismen og dens avledete produkter. VKM skal gjennomgå den vitenskapelige dokumentasjonen som søker har sendt inn og evt. gi innspill til EFSA. VKM skal også vurdere: i) om det er særnorske forhold som vil kunne gi andre risikoer i Norge enn de som er omtalt i søknaden, ii) om norsk kosthold kan gi en økt helserisiko for befolkningen i Norge ved en eventuell godkjenning, sammenliknet med befolkningen i resten av Europa, og iii) risiko knyttet til sameksistens med konvensjonell og/eller økologisk produksjon for genmodifiserte planter som søkes godkjent for dyrking. Aktuelle virkemidler for å sikre sameksistens skal også vurderes.

I trinn 2 skal VKM vurdere om innspill fra Norge er tilfredsstillende besvart av EFSA. I tillegg skal VKM vurdere om noen av EFSAs kommentarer til andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging. Dersom EFSAs svar til norske innspill ikke er tilfredsstillende, eller andre lands innspill gir grunnlag for videre oppfølging, skal VKM i trinn 3 utføre en risikovurdering av de aktuelle forholdene, inkludert eventuelle særnorske forhold.