Biologisk mangfold

Utsetting av fasaner og rapphøns for trening av fuglehunder - konsekvenser for biologisk mangfold, dyrevelferd og dyrehelse

Bestilt:

Rapportnr: 2022:32

Publisert: 30.11.2022

Hovedbudskap:

Utsetting av fasaner og rapphøns i norsk natur fører med seg risiko for biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd.

Det konkluderer VKM i en risikovurdering, som er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet og Mattilsynet.

Bakgrunn

Fasaner og rapphøns er satt ut i norsk natur siden slutten av 1800-tallet. Fuglene brukes til jakttrening av stående fuglehunder. Import, hold og utsetting har i liten grad vært regulert. Mattilsynet og Miljødirektoratet ønsket en vurdering av hvilke konsekvenser import, hold og utsetting kan ha på biologisk mangfold, dyrehelse og dyrevelferd, og av tiltak som kan redusere mulig risiko.

Hva har VKM gjort?

Risikovurderingen er basert på resultater fra systematiske litteratursøk, og observasjonsdata for fasan og rapphøns i Norge for perioden 2000 til 2022. I mangel av studier fra norske forhold brukte VKM informasjon fra andre land som setter ut fasaner og rapphøns. VKM la til grunn at det årlig settes ut noen få tusen fugler i Norge.

VKM har vurdert hvilke konsekvenser utsetting kan ha for konkurranse med norske fugler, krysning med beslektede arter, på overføring av sykdom og på flora og fauna i utsettingsområdene. VKM har videre vurdert indirekte konsekvenser for andre arter VKM vurderte også effekter på biologisk mangfold i et 50-års perspektiv.

I tillegg har VKM vurdert hvordan hold, transport, utsetting og eksponering for jakthunder påvirker velferden til fasaner og rapphøns.

Resultater og konklusjoner

-Våre vurderinger viste at utsetting av fasaner og rapphøns utgjør en risiko for biologisk mangfold og forhelsen og velferden til fuglene, sier Eli K. Rueness, faglig leder av arbeidet.

Risikoen for negative økologiske konsekvenser kan være spesielt stor for sårbare arter som finnes i områdene hvor fasaner og rapphøns settes ut.

-Det gjelder blant annet gulspurv som er klassifisert som sårbar på den norske rødlista. Bestanden er i nedgang på grunn av dårlig tilgang på mat om vinteren, sier Rueness.

Vurderingen viste at det er moderat risiko for at utsetting kan ha negative effekter på flora og virvelløse dyr.

Indirekte kan aktiviteter knyttet til utsetting av fasaner og rapphøns føre til moderat risiko for endringer i forekomsten av rovdyr. De kan også påvirke konkurranseforhold mellom arter som følge av forhøyet nivå av sykdomsfremkallende organismer (patogener).

Når det gjelder dyrehelse og dyrevelferd, konkluderer VKM med at det for de mest smittsomme sykdommene kan være høy risiko for overføring av sykdom til ville fuglebestander. Disse sykdommene kan spre seg mellom besetninger av fasaner og rapphøns, særlig ved gjentatt kontakt.

Vår konklusjon er at import og utsetting gir økt risiko for innførsel og spredning av blant annet fugleinfluensa og Newcastle Disease i Norge. Risikoen øker med omfanget av fugler som settes ut, sier Rueness.

Ifølge vurderingen er alle forhold i forbindelse med utsetting en velferdsmessig belastning for fasaner og rapphøns.

-Å vokse opp i et unaturlig miljø uten foreldre bidrar til å svekke evnen til å klare seg i naturen, og eksponering for jakthunder medfører frykt. Vi konkluderer med at dagens praksis med transport, hold og utsetting er lite forenlig med god dyrevelferd, sier Rueness.

Kunnskapshull og usikkerhet

Det mangler systematiske, fagfellevurderte, empiriske studier av alle aspekter knyttet til hold, transport og utsetting av fasaner og rapphøns i Norge, og konklusjonene er beheftet med usikkerhet.

Det mangler kunnskap om velferd hos viltlevende fugler fordi det ikke er gjort omfattende, systematiske studier av behovene til slike fugler. Det er også begrenset med kunnskap om hvilke effekter sykdomsspredning og/eller økt nivå av sykdomsfremkallende bakterier har på ville fuglebestander.

Risikovurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for biologisk mangfold.

Kontakt

Eli K. Rueness

Medlem av faggruppen for CITES. Dr.Scient.

M: 99 22 59 24

Vitenskapskomiteen for mat og miljø