Risikovurdering: Rovfluer og snylteveps utgjør liten risiko for norsk natur

Rovfluer og snylteveps brukes til å bekjempe møkkfluer i husdyrhold, og Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har vurdert negative effekter av bruk av slike insekter i norsk husdyrhold.

Konklusjonen er at det i hovedsak er lav risiko for at åtte ulike arter med insekter vil skade norsk natur dersom de settes ut i stall og fjøs i Norge.

Dette er et oppdrag fra Miljøverndirektoratet.

Bakgrunn

Tre arter med fluer, populært kalt møkkfluer, skaper problemer i norsk husdyrhold fordi de irriterer dyrene, forurenser maten, og sprer sykdommer. De har således negativ innvirkning både på dyrenes helse og velferd. Fluene kan bekjempes både kjemisk og mekanisk, men ofte er det også behov for biologisk bekjempelse for å holde tettheten nede. Miljødirektoratet har mottatt flere søknader om import og utsetting av både rovflue og snylteveps til bruk i fjøs og stall.

På bakgrunn av disse søknadene ønsket Miljødirektoratet å få gjennomført en vurdering av hvilke arter som er aktuelle å bruke i Norge, og hvilken risiko import og utsetting kan medføre for biologisk mangfold. De var særlig interessert i om artene vil kunne etablere seg i Norge under dagens klimatiske forhold, og hvordan klimaforandringene vil påvirke sannsynligheten for etablering i Norge.

Dette har VKM gjort

VKM har undersøkt hvilke arter som er i bruk internasjonalt, og kommet frem til at totalt åtte arter er aktuelle å bruke i Norge. Dette dreier seg om én rovflueart, seks arter av snylteveps og én bille, hvorav sistnevnte først og fremst er vanlig å bruke i lokaler med fjørfeproduksjon.

VKM har vurdert om de enkelte artene kan etablere seg i norsk natur dersom de slipper ut fra produksjonslokaler.

- Flere av artene finnes allerede i Norge. Hvorvidt de faktisk klarer å overleve utendørs, er ikke klart, sier Brett Sandercock, som er faglig leder for vurderingen.

VKM har også gått gjennom tilgjengelig vitenskapelig litteratur og vurdert hvilke negative effekter artene eventuelt kan medføre dersom disse faktisk skulle etablere seg i norsk natur. VKM identifiserte totalt fem faktorer som kan påvirke det biologiske mangfoldet negativt. Vi har gjennomførte risikovurderinger for hver av disse faktorene:

• Predasjon på stedegne arter

• Konkurranse med stedegne arter

• Parasittisme på stedegne arter

• Hybridisering med stedegne arter

• Overføring av sykdommer

I tillegg har VKM vurdert kumulative effekter på økosystemet dersom flere av artene skulle etablere seg samtidig. Vi har også vurdert mulige risikoreduserende tiltak.

Resultater

VKM konkluderer med at de fleste artene ikke vil kunne etablere seg i norsk natur, siden de krever spesifikke menneskeskapte habitater for å overleve. Vi finner også at det er lav risiko knyttet til konkurranse, hybridisering og overføring av sykdom for alle de vurderte artene. For rovfluen og billen, som er predatorer, konkluderer VKM med at det også er lav risiko for negative effekter på norsk biologisk mangfold som følge av predasjon på stedegne arter.

Det er ikke dokumentert noen negative effekter av snyltevepsene på stedegne arter, men kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Risikoen knyttet til negative effekter som følge av parasittisme fra snylteveps-artene vurderes derfor som medium.

Skulle flere arter, spesielt snylteveps, etablere seg samtidig, anslår VKM at det er medium risiko knyttet til additive eller synergistiske effekter på stedegne arter.

- Disse artene blir brukt i stor skala i andre land og det er ikke avdekket noen konkrete tilfeller av negative effekter av disse artene andre steder, sier Sandercock.

Dersom artene blir tillatt importert og brukt i husdyrproduksjon må de settes ut årlig for å oppnå kontroll med møkkfluene.

Risikovurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for biologisk mangfold.

VKM leverer uavhengige vitenskapelige vurderinger av forhold som har betydning for miljøet og helsemessig trygg mat. VKM gir ikke råd eller tar stilling til hvordan risiko skal håndteres, men kan utrede konsekvenser av ulike handlingsalternativer. Dermed er det opp til oppdragsgiverne å ta stilling til de risikoreduserende tiltakene som VKM har identifisert og vurdert.