Forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester

Risikovurdering av hvitt fosfor

Bestilt:

Rapportnr: 2006: 40

Publisert: 13.09.2006

Hovedbudskap:

Hvitt fosfor (WP) har blitt brukt av Forsvaret i norske skytefelt. Stoffet er både akutt og kronisk giftig, og det har vist seg at rester av uomsatt hvitt fosfor kan bli liggende igjen i skytefeltene i lengre tid, spesielt i bekker, fuktige og vannfylte kratre, myr og annen våtmark. Mattilsynet har bedt VKM vurdere hvitt fosfor i tilknytning til mattrygghet, drikkevann og dyrehelse. Dette omfatter blant annet i hvilken grad WP kan tas opp i muskel fra beitedyr, fisk og fugl, om WP kan tas opp i planter, nivåer av WP i drikkevann og i hvilken grad WP utgjør noen fare for helse og velferd til dyr som ferdes i områder som er forurenset med WP.

En ad hoc-gruppe bestående av medlemmer fra Faggruppen for tilsetningsstoffer, aroma, matemballasje og kosmetikk (Faggruppe 4), Faggruppen for forurensninger, naturlige toksiner og medisinrester i matkjeden (Faggruppe 5) og Faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd (Faggruppe 8) har utarbeidet risikovurderingen av hvitt fosfor på oppdrag fra VKM.

Mattrygghet

Hvitt fosfor kan inkorporeres i muskelvev hos fisk og fugl. Sannsynligvis gjelder det samme for beitedyr, men det finnes ingen data som bekrefter dette. Halveringstiden for WP i vev er kort (1-6 timer), og det finnes ingen indikasjoner på at WP vil akkumuleres i næringskjeden.

Akutte effekter i dyr, inkludert mennesker, er observert etter inntak av 0,2 mg WP/kg kroppsvekt. Muskel fra dyr som dør som følge av en forgiftning med WP kan inneholde WP i høye konsentrasjoner.

Konsum av fugl som har vært eksponert for letale doser WP vil kunne gi et estimert inntak på 0,005 mg WP/kg kroppsvekt. Tilsvarende estimat for konsum av fisk eksponert for letale doser WP vil være 0,0004 mg WP/kg kroppsvekt.

Disse teoretiske ”worst-case” beregningene for inntak av muskelvev som inneholder WP viser at det er en ratio mellom inntatte mengder og toksiske doser på 40 og 500 for henholdsvis fisk og fugl. Sannsynligheten for å fange fugl eller fisk som inneholder betydelige mengder WP er lav, men kan ikke estimeres fra tilgjengelig informasjon.

Når man ser på sikkerhetsmarginen mellom et potensielt ”worst-case”-scenario og et effektnivå, må man huske at det toksiske effektnivået ligger nært opp til dødelig dose.

Et gjennomsnittlig regelmessig inntak av fugl og fisk fra forurensede områder kan føre til en overskridelse av den akutte referansedosen for WP dersom alt kjøttet inneholder WP nær de
maksimumskonsentrasjoner som er målt i muskel fra døde dyr.

VKM anser dette som svært usannsynlig siden høye konsentrasjoner av WP i muskel kun forekommer kort tid etter inntak og eliminasjonstiden er kort.

Det finnes ingen analysedata tilgjengelig for å kunne si noe om i hvilken grad WP vil tas opp i planter, bær og sopp.

På grunn av mekanismer for opptak av næringsstoffer i planter og den oksidative metabolismen som foregår i plantene, anser VKM det for lite sannsynlig at WP vil finnes i spiselige deler av planter, bær og sopp. Det er imidlertid en mulighet for at partikler av WP kan feste seg på overflaten av planter, bær og sopp.

Drikkevann

United States Environmental Protection Agency (US-EPA) har angitt en referansedose (RfD) for WP-eksponering til 0,02 µg/kg kroppsvekt/dag. Ut i fra RfD har de også beregnet en ”lifetime health advisory value” (HA) for drikkevann på 0,1µg WP/l.

I denne verdien er det lagt inn en sikker ved at ikke mer enn 20% av RfD skal komme fra drikkevann. VKM har ikke funnet nyere relevante studier, og anser derfor 0,1µg WP/l som relevant for drikkevann også i forhold til norske konsumenter.   

Dyrehelse

Inntak av WP kan gi akutte og kroniske effekter i både husdyr og ville dyr. I norske skytefelt er det avdekket relativt høye konsentrasjoner av WP i enkelte ”hot spots”, og det kan ikke utelukkes at dyr som beiter i disse områdene kan innta WP i doser som kan forårsake effekter både på dyrehelse og dyrevelferd. 

Inntak av partikler av WP kan gi letale effekter. Tidligere rapporter som viser til dødsfall blant sau (i Alaska) og moskus (i Norge) støtter denne konklusjonen. Sannsynligheten for at dette kan forekomme i norske skytefelt kan ikke estimeres ut i fra tilgjengelig informasjon.

I Alaska har skytefelt forurenset med WP blitt assosiert med relativt høye dødsrater blant vadefugl. Nivåer av WP målt i norske skytefelt er høyere enn tilsvarende nivåer målt i skytefelt i Alaska. Fugler som lever i norske skytefelt kan utsettes for forgiftning som følge av inntak av WP.

Konsentrasjonen av WP i vannprøver fra skytefelt i Troms er høyere enn nulleffektsdosen (NOAEL) beregnet for fisk i laboratorieforsøk. Fisk som lever i områder forurenset med WP kan dermed være utsatt for uheldige helseeffekter.

Det er mulig at nivåene av WP i vann øker i forbindelse med snøsmelting, flomperioder, perioder med kraftig regnvær og militær aktivitet i skytefeltene. Dette vil også øke sannsynligheten for at fisk kan påvirkes.

Det er imidlertid rapportert visse analysetekniske problemer med analysene av drikkevann som gjør at verdiene for vann sannsynligvis er overestimerte.

Kontakt

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Send e-post

Andre populære artikler