Risikorangering: Har vurdert planteskadegjørere – finner lav samlet risiko

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vurdert og rangert 61 planteskadegjørere som Den europeiske plantevernorganisasjon (EPPO) anbefaler at medlemsland regulerer som karanteneskadegjørere. Dette er organismer som kan forårsake skade på planter, og som per i dag ikke er regulert i Norge. Oppdraget kommer fra Mattilsynet.

Bakgrunn

Mattilsynet har ansvar for å utvikle regelverk og foreslå tiltak som beskytter norsk landbruk og natur mot alvorlige planteskadegjørere. Risikobildet er i stadig endring på grunn av økt global handel, skiftende handelsmønstre, endret dyrkingspraksis, klimaendringer og mangel på effektive bekjempingstiltak. Gjennom sine A1- og A2-lister anbefaler EPPO medlemslandene å regulere visse skadegjørere som karanteneskadegjørere. Av de 305 EPPO-listede skadegjørerne som ikke er regulert i Norge, er 61 tilfeldig utvalgte skadegjørere vurdert i denne første rapporten.

Bakgrunn for rangering og kategorisering av EPPO arter

Mattilsynet har bedt VKM om å levere løpende vurderinger av skadegjørere som EPPO anbefaler å regulere som karanteneskadegjørere, og som Mattilsynet hittil ikke har vurdert.

• Denne rapporten er den første av flere leveranser. Oppdraget skal gi Mattilsynet grunnlag for å prioritere hvilke nye skadegjørere som bør vurderes for regulering.

• Mange av artene på EPPOs lister er arter som trenger et varmere klima enn det vi har i Norge. Mange lever også på planter som ikke dyrkes eller vokser naturlig her. For disse artene er sannsynligheten for etablering lav, sier faglig leder i VKM, Paal Krokene.

Slik har VKM gått frem

VKM har brukt FinnPRIO*, et semi-kvantitativt verktøy for rask risikorangering av skadegjørere. FinnPRIO er utviklet i Finland og følger strukturen til en standard risikovurdering ved å vurdere sannsynlighet for innførsel, sannsynlighet for etablering og spredning, og mulige konsekvenser for plantehelsen. Hvor egnet klimaet i Norge er, ble modellert for hver skadegjører ved hjelp av maskinlæringsalgoritmen Maxent. Et KI-system (RAG) som "leser” vitenskapelig litteratur ble brukt som et hjelpemiddel til å svare på vurderingsspørsmålene i FinnPRIO-verktøyet.

Funn

Blant de 61 skadegjørerne VKM vurderte var det 24 sopper, 12 nematoder, 11 insekter, åtte virus og seks bakterier. Disse ble rangert i fem risikoklasser:

• Svært høy risiko: Ingen skadegjørere

• Høy risiko: Soppen Fusarium euwallaceae, som overføres av en trelevende bille og kan skade kommersielt viktige trær i Norge.

• Moderat risiko: Seks skadegjørere, inkludert møllen Tuta absoluta (tomatvikler), barkbillen Dendroctonus ponderosae, og to bakterier som kan skade tomatproduksjon i veksthus.

• Lav risiko: 16 skadegjørere

• Svært lav risiko: 38 skadegjørere

Mange skadegjørere scorer lavt fordi de klimatiske forholdene i Norge er uegnet for etablering, vertsplanter mangler, eller import av relevante varer er fraværende.

VKM leverer uavhengige vitenskapelige vurderinger av forhold som har betydning for miljøet og helsemessig trygg mat. VKM gir ikke råd eller tar stilling til hvordan risiko skal håndteres, men kan utrede konsekvenser av ulike handlingsalternativer. Dermed er det opp til oppdragsgiverne å ta stilling til de risikoreduserende tiltakene som VKM har identifisert og vurdert.

*FINNPrio er et rangeringsverktøy utviklet av det finske mattilsynet for å rangere/prioritere planteskadegjørere etter hvor stor risiko de utgjør for landets plantehelse.