Hovedbudskap:
Flere insekt- og sopparter som kan følge med løvtreflis fra Nord-Amerika kan gi omfattende skade i norsk natur. Det er konklusjonen i en rapport som Vitenskapskomiteen for mattrygghet på eget initiativ har utarbeidet.
VKM har vurdert om det er fare for at visse insekter og sopp kan følge med import av løvtreflis fra Nord-Amerika. VKM har også vurdert om disse skadegjørerne har potensiale for å etablere seg i Norge og gjøre skade i norsk natur.
Bakgrunnen for rapporten er at analyser av importprøver har vist at nordamerikansk flis inneholder ulovlig trevirke og mulige spor av insekter som kan gjøre stor skade på norsk skog.
Økt bruk av biobrensel i Europa gjør at importen av flis fra Nord-Amerika er sterkt økende.
- VKM er bekymret for at skogskadegjørere som kan følge med importert flis vil trives og dermed kunne etablere seg i Norge. Fordi det ofte er snakk om flisblandinger av ulike treslag, er det vanskelig å kontrollere hvilke skogskadegjørere som følger med når flisen importeres til Norge, sier Leif Sundheim, leder av VKMs faggruppe for plantehelse.
VKM har vurdert ti insektarter og fire sopparter
VKM har sett nærmere på ti insektarter og fire sopparter som kan følge med import av løvtreflis, og som kan utgjøre en trussel mot norsk natur.
VKM har rangert artene i forhold til hvor sannsynlig det er at de innføres via flis og om det finnes treslag i Norge som de kan gjøre skade på.
VKM har også vurdert hvor likt klimaet er i Norge og i opprinnelsesområdet til insekt- eller soppartene, og hvor alvorlige skader artene kan forårsake i norske skoger.
Rekkefølgen i rangeringen indikerer hvilke av artene som bør risikovurderes først. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til rangeringen, fordi det er ukjent hvordan de ulike sopp- og insektartene vil oppføre seg under nye forhold. En av artene er risikovurdert av VKM tidligere - amerikansk bjørkepraktbille (Agrilus anxius).
Risikokaraterisering er første del i en full risikovurdering
Rapporten omfatter den første delen av en risikovurdering (risikokarakterisering) og gir en rangering av aktuelle insekt- og sopparter som kan komme til Norge via importert løvtreflis fra Nord-Amerika.
Ved full risikovurdering og regulering bør hele flisvaren uavhengig av treslag gjennomgås, ikke bare flis av visse treslag som kan være innførselsvei for insekt- og soppartene i denne rapporten.
På grunn av høstemetodene og en høy diversitet av treslag i opprinnelsesområdet, så er det en stor sannsynlighet for import av ulovlige treslag i varer som offisielt er erklært å inneholde kun lovlige treslag. Undersøkelser ved inspeksjoner som skal avsløre ulovlige treslag viser seg å være vanskelig.
Beslutningsgrunnlag for Mattilsynet
Rapporten vil gi Mattilsynet et beslutningsgrunnlag til å avgjøre om det er aktuelt å justere eksisterende reguleringer med dette kunnskapsgrunnlaget, eller eventuelt bestille fulle risikovurderinger av hele flisvaren eller flere enkeltarter.
En full risikovurdering er en evaluering av sannsynligheten for innførsel, etablering og spredning av skadegjøreren i ett gitt område (Norge), og å anslå omfanget av mulige økonomiske og miljømessige konsekvenser.
Risikokarakterisering av insekt- og sopparter som kan følge med import av løvtreflis fra Nord-Amerika
VKM understreker at listene ikke er uttømmende. Blant annet har VKM valgt å holde seg til kun klart definerte arter. Det er også mulig at andre kjente eller foreløpig ukjente arter kan komme inn i landet i følge med flis fra Nord-Amerika.
Tabell 1: Ti insektarter som kan følge importen av løvtreflis fra Nord-Amerika (NA), og som kan utgjøre en plantesanitær risiko for Norge.
Rangering | Insektart | Hovedkriterier for rangeringen
| |
1 | Agrilus anxius | Vidt utbredt og angriper bjørkearter i NA. Dreper særlig europeiske bjørkearter plantet i NA, men også naturlig jemmehørende arter i NA. Mottakelige bjørkearter er vidt utbredt i Norge | |
2 | Agrilus planipennis | Dreper arter av ask i NA og vanlig ask ( F. excelsior) i Russland. Sprer seg raskt etter introduksjon i NA, med store økonomiske og miljømessige skader. Vanlig ask vokser i Norge. | |
3
| Agrilus bilineatus | Hovedskadegjører på arter av eik ( Quercus) i NA. Det er kjent at den angriper og dreper rødeik (Q. rubra). Rødeik finnes i Norge. | |
4 | Chrysobothris femorata | Meget polyfag skadegjører med en svært vidstrakt geografisk utbredelse i NA. Det er kjent at den angriper hageeple ( Malus domestica) og rødlønn ( Acer rubrum), som begge vokser i Norge. | |
5 | Agrilus horni | Dreper osp ( Populus tremula) og sølvpoppel ( P. alba). I tillegg til disse to vertplantene, finnes også to andre potensielle verter av poppel i Norge. | |
6 | Agrilus granulatus liragus | Dreper balsampoppel ( Populus balsamifera) som er vidt utbredt i NA. Balsampoppel og fem øvrige potensielle vertplanter av poppel vokser i Norge. | |
7 | Agrilus granulatus granulatus | Dreper svartpoppel ( Populus nigra). I tillegg til svartpoppel finnes også tre potensielle vertplanter i Norge. | |
8 | Hylurgopinus rufipes | Dreper alm ( Ulmus glabra) som også finnes i Norge. | |
9 | Agrilus politus | Polyfag (har mange vertplanter) med en vidstrakt geografisk utbredelse. Finnes flere potensielle vertplanter i Norge. | |
10 | Scolytus schevyrewi | Dreper alm ( Ulmus glabra) som også finnes i Norge. Potensiell vektor for almesyke ( Ophiostoma novo-ulmi). |
Tabell 2: Fire sopparter som kan følge importen av løvtreflis fra Nord-Amerika, og som kan utgjøre en plantesanitær risiko for Norge.
Rangering | Soppart | Hovedkriterier for rangeringen
| |
1 | Ceratocystis fagacearum | Er et alvorlig patogen som forårsaker visnesyke på eik i sitt nåværende utbredelsesområde. | |
2 | Davidiella populorum | Forårsaker bladflekker og kreft på mange ulike poppelarter og -hybrider i sitt nåværende utbredelsesområde. | |
3
| Phellinus spiculosus | Forårsaker både kjerneråte og kreft på eik og noen andre treslag i sitt nåværende utbredelsesområde, og kan også vokse på døde trestammer. | |
4 | Phellinus everhartii | Er en godt definer art som forårsaker kjerneråte på eik og flere andre treslag i sitt nåværende utbredelsesområde. |
Kontakt
Vitenskapskomiteen for mat og miljø
The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment
Andre populære artikler