Konsekvenser for norske kostholdsråd av nye grenseverdier i EU for tjærestoffer (PAH) i skjell

Skjell lever på sjøbunnen, filtrerer sjøvann og forurensninger som tjærestoffer, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) kan hope seg opp i dem. Flere av PAH-forbindelsene er kreftfremkallende og kan være skadelig for genene våre.

Frem til nå har måling av benzo[a]pyren (BaP) vært betraktet som en god måte for å måle alle kreftfremkallende PAH-forbindelser som kan forekomme i næringsmidler.

Mattilsynet har gitt kostholdsråd for konsum av skjell i områder hvor skjellene inneholder BaP over et visst nivå (5 nanogram BaP per gram skjellmat).

EUs mattrygghetsorgan EFSA konkluderte i 2008 med at summen av fire PAH-forbindelser (PAH4) er en bedre måte å måle kreftfremkallende PAH-forbindelser i mat på enn BaP alene.

Våren 2011 er det derfor foreslått å endre grenseverdiene i EU til maksimalt 30 nanogram PAH4 per gram skjellmat. I tillegg er EUs grenseverdi for BaP foreslått satt ned fra 10 til 5 nanogram per gram
skjellmat.

VKMs vurdering viser at EUs nye foreslåtte grenseverdi for PAH4 kan gi noe bedre beskyttelse for befolkningen enn den norske tiltaksgrensen for kostholdsråd (5 nanogram BaP per gram skjellmat) som har vært benyttet til nå, og klart bedre beskyttelse enn EUs gjeldende grenseverdi for BaP (10 nanogram BaP per gram skjellmat).

Ifølge VKMs beregninger trenger ikke eksisterende kostholdsråd for skjellkonsum langs norskekysten å endres som følge av EUs nye foreslåtte grenseverdi for PAH4 i skjell (30 nanogram per gram skjellmat).