Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Fôr

Kadmium i mineralgjødsel – effekt på helse og miljø

Rapportnr: 2019:07

Bestilt: 31.10.2017

Publisert: 06.06.2019

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

På grunn av høy avrenning, vil konsentrasjonen av kadmium i jord og planter reduseres over tid i de fleste jordbruksområder i Norge, selv om kadmiumnivået i mineralgjødsel blir økt til 137,4 mg per kilo fosfor. I mange områder kan økningen likevel kunne føre til litt mer kadmium i jorda over tid.

Det er hovedbudskapet i en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) har gjort av kadmium i mineralgjødsel (kunstgjødsel). Vurderingen er gjort på oppdrag for Mattilsynet, som ønsket en vurdering av hvilke konsekvenser et økt nivå på kadmium i mineralgjødsel kan ha på miljø og helse

Kadmium

Kadmium er et giftig spormetall som kan være en risiko for jord- og vannmiljø, planter, dyr og mennesker. Det er derfor ønskelig med minst mulig eksponering. Kadmium forekommer naturlig i fosfatrike bergarter som brukes til produksjon av mineralgjødsel, og er en kilde til forurensing.

Resultater

- Det ser ut til at konsentrasjonen av kadmium i jordbruksjord generelt blir lavere over tid. Årsaken er at mengden kadmium som blir borte fra jorda, mest fordi det lekker til vann, i mange områder er større enn mengden som tilføres, sier Trine Eggen. Hun er faglig ansvarlig for arbeidet.

Eggen understreker at nedgang i kadmium kan variere mellom områder, avhengig av klima, jordkvalitet og dagens konsentrasjon av kadmium i jorda. Høy eller lav naturlig forekomst av kadmium spiller også inn. Høy forekomst gir større avrenning, og derved også større reduksjon.

Avrenningen kan være spesielt høy i områder med mye nedbør og god drenering i jord.

-Naturlig forekomst av kadmium er generelt lav i norsk jordbruksjord, men områder med alunskifer kan ha klart høyere nivåer av kadmium, sier Eggen.

Det gjelder blant annet noen områder i Stange i Hedmark.

I motsetning til hva vi tidligere har trodd, ser det ut til at kadmium bindes svakere til jord, som også bidrar til høyere avrenning.

-Våre beregninger av konsentrasjoner av kadmium i overflatevann indikerer at kadmium i jord kan utgjøre en risiko for vannlevende organismer i vassdrag som får dreneringsvann fra dyrket jord, sier Eggen.

Eksponering

VKMs beregninger viser at effekten av å øke konsentrasjonen av kadmium i mineralgjødsel vil øke tilførselen av kadmium til jorda, men det vil ikke føre til opphopning av kadmium over tid.

-Eksponeringen ligger langt under nivået som kan gi dyr helseskader, sier Eggen.

Usikkerhet

Det er usikkerhet knyttet til variasjoner i jordkvalitet og klima, og de beregningsmodeller- og ligninger som brukes til å anslå hva som skjer med kadmium i miljøet. Dermed blir også eksponering i jord, jordbruksplanter og vann usikker. 

Det er også usikkerhet knyttet til endringer i kadmiumkonsentrasjoner i planter og hvor mye det påvirker befolkningens inntak. Ingen av kadmiumkonsentrasjonene som brukes i våre scenarier, vil ha innvirkning på eksponering for kadmium fra kosten.

Slik har VKM gått frem

I denne risikovurderingen har VKM beregnet massebalansen for kadmium i jord. Det vil si at vi har sammenlignet mengde kadmium tilført fra ulike kilder, med tap av kadmium. Massebalansen indikerer om konsentrasjonen øker eller synker.

Konsentrasjonen av kadmium i fôr- og matvekster og overflatevann er beregnet ut fra konsentrasjon i jord og tilført kadmium. Deretter er anslagene sammenlignet med kadmiumkonsentrasjoner som er kjent for å kunne ha negative konsekvenser for mennesker, dyr og miljø. Fire jordbruksområder er brukt i scenariene: Stange i Hedmark, Time i Rogaland, Ås i Akershus og Melhus i Trøndelag.

VKMs faggruppe for fôr er ansvarlig for risikovurderingen.

Kontakt

Trine Eggen

Medlem av faggruppen for fôr. Dr.Scient.

M: 90 99 70 74

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516


Nettredaktør: Tanya Kristiansen
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie