Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Fremmede organismer og handel med truede arter (CITES)

Import og hold av landlevende snegler - risiko for biologisk mangfold

Rapportnr: 2017: 33

Bestilt: 05.12.2017

Publisert: 18.12.2017

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Elleve arter av landlevende snegler vil kunne etablere seg i Norge dersom klimaet blir varmere. Sneglene kan potensielt skade naturlig vegetasjon og stedegne norske sneglearter. De kan også utgjøre en trussel mot jordbruket.

Det er hovedbudskapet i en risikovurdering hvor Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) vurderer hvilke følger innførsel og hold av landlevende snegler i terrarier kan ha for norsk biologisk mangfold.

Vurderingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som har mottatt en rekke søknader om innførsel av snegler etter at forskrift om fremmede organismer trådte i kraft i januar 2016.

50-årsperspektiv

VKM har kartlagt hvilke arter av landlevende snegler som kan være aktuelle for privat hold i Norge. VKM har også kartlagt hvilke egenskaper som er avgjørende for om de kan overleve i norsk natur og eventuelt spre seg, og vurdert hvilken innvirkning de i så fall kan ha på miljøet.

VKM har vurdert risiko for uheldige følger i et 50-årspespektiv.

Risiko ved elleve sneglearter

VKM har gått gjennom 116 sneglearter. 83 av artene lever i tropiske eller sub-tropiske områder. Sannsynligheten for at de kan etablere seg i Norge er lav, og disse artene er derfor ikke risikovurdert.

33 arter lever i områder med et klima som er mer likt det vi har i Norge, også i et 50-års perspektiv. Av disse ble 18 vurdert til å ha lav risiko for å ha negative innvirkninger på biologisk mangfold, ti til å ha medium risiko, og én til å ha høy risiko for negativ innvirkning.

- For de ti artene hvor risikoen er medium, er dagens norske klima sannsynligvis for kaldt for at de skal kunne overleve. Hvis klimaet blir varmere, som det vil ifølge Klimapanelets scenarier, er det vår oppfatning at de vil kunne klare seg i Norge. Hvis disse artene klarer å etablere seg vil de kunne skade naturlig vegetasjon og ha negative følger for norske sneglearter. De kan også gjøre skade på jordbruket, sier Anders Nielsen. Han har ledet det faglige arbeidet med vurderingen.

Det er knyttet størst risiko til innførsel og hold av flekkbåndsnegl (Helix aspersa).

- Det er en utpreget invaderende art som har spredt seg til mange nye områder og hatt store innvirkninger på miljøene der. Den er betegnet som enskadegjører på jord- og hagebruksplanteri de områdene hvor den har blitt introdusert. Den kan også være vert for mange uønskede parasitter, sier Nielsen.

Mangler informasjon om mange arter

Det er begrenset med relevant informasjon for de fleste av artene som er risikovurdert. For arter som lever i et klima som likner det norske og som har spredt seg til nye områder, er det blant annet viktig å ha informasjon om hvilke temperaturforhold de kan spre seg og overleve under. Ettersom slik informasjon ofte mangler, er risikovurderingen for enkelte arter forbundet med høy usikkerhet.

Informasjonsmangel er ikke kritisk når det gjeldertropiske arter.

Faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) er ansvarlig for rapporten.

Kontakt

Anders Nielsen

Nestleder for faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter. Phd.

M: 91 35 04 35

Martin Malmstrøm

Prosjektleder. Phd.

M: 92 42 43 13
Send e-post

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie