Hovedbudskap:
EFSAs Scientific Committee publiserte høsten 2005 et forslag til en vitenskapelig tilnærming for hvordan stoffer som har både gentoksiske og kreftfremkallende egenskaper skal risikovurderes. I sammenheng med EFSAs arbeid med saken ble det utarbeidet en norsk høringsuttalelse fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Arbeidet med den norske høringsuttalelsen har foregått i en ad hoc-gruppe under Hovedkomiteen. VKMs uttalelse ble sluttbehandlet i Hovedkomiteens møte i Bergen den 24. mai 2005.
En av de vanskeligste problemstillingene relatert til matsikkerhet er å gi anbefalinger knyttet til mulig helserisiko når det påvises stoffer som både skader arvematerialet (er gentoksiske) og er kreftfremkallende i mat og disse ikke kan fjernes eller unngås (f.eks akrylamid, benzo(a)pyren, semikarbasid).
Generelt blir det antatt at det ikke kan settes en nedre terskel for en mulig helseskadelig effekt av denne typen forbindelser, slik at selv den minste eksponering i teorien vil være forbundet med en mulig helserisiko.
Per i dag finnes det en lang rekke ulike modeller for hvordan disse forbindelsene kan risikovurderes, men det vitenskapelige grunnlaget for modellene har i lang tid vært omdiskutert og mye debattert blant forskere uten at man har kommet til enighet om hvordan risikoen skal vurderes.
Dette har medført at ekspertgrupper i mange land kommer med anbefalinger som ikke gir myndighetene et tilstrekkelig grunnlag til å avgjøre hvilke tiltak som bør iverksettes.
Problemstillingen vil bli mer og mer aktuell ettersom det stadig utvikles forbedrete analysemetoder, noe som gjør at antall stoffer med gentoksiske og kreftfremkallende egenskaper som kan påvises i mat vil øke.
Det er derfor et tydelig behov for en global, harmonisert og vitenskapelig tilnærming til hvordan denne typen forbindelser skal risikovurderes og VKM ønsker i så henseende EFSAs initiativ velkommen.
Den foreslåtte modellen fra EFSAs Scientific Committee baserer seg på beregning av en eksponeringsmargin (Margin of Exposure, MOE). MOE defineres som forholdet mellom dosen av et stoff som gir en viss grad av kreft i dyreforsøk (for eksempel 10 eller 25% utslag) og det beregnede inntaket av stoffet i befolkningen.
Dersom denne eksponeringsmarginen er tilstrekkelig stor anser man at det er liten grad til bekymring. VKM støtter langt på vei tilnærmingen med å beregne en eksponeringsmargin for denne typen stoffer, men de norske ekspertene peker i høringsuttalelsen på enkelte svakheter og uklarheter i dokumentet fra EFSA.
VKMs uttalelse ble formidlet til EFSA innen høringsfristen den 30. mai 2005. EFSA vedtok sin endelige uttalelse i forbindelse med et møte i Scientific Committee i oktober 2005.
Kontakt
Andre populære artikler