Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Genmodifiserte organismer

Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert potet Amadea (EFSA/GMO/SE/20109/88)

Rapportnr: 2011: 17

Bestilt:

Publisert: 04.10.2011

 
Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har på oppdrag for Mattilsynet og Direktoratet for naturforvalting utført en risikovurdering av den genmodifiserte stivelsespotetsorten Amadea (AM04-1020) fra BASF Plant Science.

Amadea er en genmodifisert potetsort som er utviklet til industrielt bruk, primært til papirproduksjon og kjemisk industri. Biprodukter fra stivelsesproduksjonen er aktuell til bruk som dyrefôr og
gjødsel.

Genmodifiseringen av Amadea har medført at stivelsessammensetningen i potetknollene er endret ved at andelen av stivelseskomponenten amylopektin er økt med 20-30 % sammenlignet med
konvensjonelle potetsorter.

Bakgrunnen for endringen er at Amadea har fått tilført en såkalt sens og antisens sekvens fra potetens eget gbss-gen. Dette genet koder for enzymet granular bound starch synthase (GBSS), som er ett av nøkkelenzymene i biosyntesen av stivelse og som katalyserer dannelsen av
amylose.

Introduksjon av gbss-genet i motsatt retning av det opprinnelige genet, fører til at produksjonen av amylose blir nedregulert og at andelen av amylopektin øker til minst 99 %.

Den innsatte genkonstruksjonen i Amadea inneholder også et csr1-2-gen fra vårskrinneblom (Arabidopsis thaliana). Genet, som gir plantene økt toleranse mot plantevernmidler som inneholder virkestoffer i herbicidgruppen imidazolinoner, er introdusert som seleksjonsmarkør.

Komparative analyser

Analyser av ernæringsmessige komponenter er i hovedsak utført i tråd med OECDs konsensusdokument for potet (OECD 2002). Det er påvist signifikante forskjeller mellom Amadea og umodifisert kontroll i enkeltparametere.

Verdiene for de enkelte analyserte komponentene ligger imidlertid innenfor variasjonsområdet for andre stivelsespotetsorter som er rapportert i litteraturen.

Resultater fra feltforsøk i Tyskland, Sverige og Tsjekkia viser ekvivalens mellom Amadea og umodifisert kontroll med hensyn på agronomiske og morfologiske karakterer.

Toksisitet og allergenisitet

Faggruppen og arbeidsgruppen konkluderer med at det er lite sannsynlig at eksponering for Amadea i de mengder som tilføres via fôr fra ukokt, genmodifisert potet er mer helseskadelig eller gir større fordøyelsesmessige utfordringer sammenlignet med fôring med ukokt, umodifisert
potet.

Det påpekes imidlertid at fôringsforsøkene er utført med for lave doser på rotter, en art som ikke kan fordøye ukokt potet. For å få et bedre grunnlag for risikovurderingen anbefaler imidlertid faggruppen at det utføres fôringsforsøk med standard potetprodukter til aktuelle produksjonsdyr.

Miljørisiko og sameksistens

I henhold til tilgjengelig dokumentasjon har ikke potetsorten Amadea egenskaper som tilsier at den har større sprednings- og overlevingsevne enn konvensjonelle potetsorter.

Potet etablerer ikke permanente populasjoner utenfor dyrking i Norge, men kan overvintre i kyststrøk på Sør- Øst- og Vestlandet. Arten regnes som naturlig biologisk innesluttet under våre dyrkingsforhold, og danner ikke fertilt avkom etter hybridisering med andre Solanum-arter som er
viltvoksende i norsk flora. Potet krysser seg ikke med ville eller dyrkede arter fra andre slekter i søtvierfamilien.

Resultater fra feltforsøk med Amadea og umodifiserte potetsorter indikerer at blomstringsfrekvens og fruktsetting hos Amadea er lav. Undersøkelser av pollespredning og utkryssing i potet har vist at pollenet generelt transporteres i begrenset omfang og over korte avstander.

Risikoen for genspredning via pollen og hybridisering med konvensjonelle og økologiske sorter vil derfor være begrenset.

Knoller som blir liggende igjen etter høsting kan bidra til innblanding i påfølgende avlinger. Potet er imidlertid følsom for frost, noe som reduserer overvintring og risikoen for utilsiktet innblanding.
Tilgjengelig dokumentasjon indikerer ingen større frostherdighet hos Modena sammenlignet med utgangssorten Karnico.

Handtering av avlinga i forbindelse med høsting, transport og lagring representerer en potensiell risiko for innblanding av transgene knoller i konvensjonelle og økologiske avlinger.

Sortseier stiller imidlertid krav til at virksomhetene følger systemer for identitetssikring (”Identity Preservation System") gjennom alle ledd i produksjonskjeden. Dette vil redusere risikoen for
utilsiktet innblanding.

Det er publisert svært få studier som har undersøkt effekter av genmodifiserte planter med endret stivelsessammensetning på økosystemer i jord, mineralisering og næringsstoffomsetning, eller effekter på jordsamfunnene som bidrar til dette.

Tilgjengelige vitenskapelige studier viser ingen negative effekter av transgene potetplanter med endret stivelsessammensetning på mikrobiell samfunnsstruktur i jord.

Et vekstskifte med dyrkingsintervaller på minimum 4 år etter dyrking av genmodifiserte potetsorter før det dyrkes konvensjonelle eller økologiske poteter, vil være et effektivt tiltak for å bekjempe
overliggende knoller, og redusere sannsynligheten for kontaminering fra spillplanter fra knoller og eventuelle frø.

Det anbefales videre et vekstskifte med mellomkulturer med god konkurranseevne og som gir muligheter for mekaniske og kjemiske bekjempelsestiltak.

Andre aktuelle tiltak for bekjempelse av overliggende knoller og spillplanter vil være overvåking og etterkontroll av arealer påfølgende vekstsesong, unngå høstpløying, samt gjentatte harvinger
etter opptak om høsten.

Oppdatert 15.11.2011.

Kontakt

Merethe Aasmo Finne

Fagdirektør miljø. Dr.Scient.

T: 21 62 28 16
M: 93 06 22 72
Send e-post

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie