Risikovurderinger og andre publikasjonerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen

Genomredigerte organismer – mulige konsekvenser for mattrygghet og biologisk mangfold

Rapportnr:

Bestilt: 01.02.2018

Publisering: 28.06.2019

 
 

Hovedbudskap:

Kan det ha konsekvenser for helsa til mennesker og dyr å få i seg genomredigerte organismer? Det er ett av flere spørsmål som Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) skal se på i et prosjekt om genomredigering.

Det siste tiåret har det vært en rivende utvikling innen genomredigering. Nå er det mulig å gjøre små, spesifikke endringer i organismens eget arvestoff uten å bruke arvestoff fra andre organismer. Endringene kan utføres raskere, mer presist og mer kostnadseffektivt enn ved tradisjonell genmodifisering.

Les mer om genomredigering.

Både positivt og negativt

Griser som er motstandsdyktige overfor virus, kyr uten horn, risplanter som gir ekstra store avlinger og poteter som avgir færre kreftfremkallende stoffer når de stekes. Dette er eksempler på genomredigerte planter og dyr som potensielt kan være gunstig for helsa til mennesker, gi bedre dyrevelferd og økt matproduksjon.

Nye teknologier fører også med seg bekymringer. Kan det for eksempel ha økologiske konsekvenser dersom genene som koder for den nye egenskapen sprer seg i miljøet.

Konsekvenser for mattrygghet, dyrehelse og biologisk mangfold?

For å sikre trygg mat og et moderne, bærekraftig jordbruk trenger vi kunnskap om og forståelse av hvilken risiko de nye teknikkene kan utgjøre for biologisk mangfold og mattrygghet. VKM vil finne ut hvilke konsekvenser bruk av genomredigerte planter og dyr i matproduksjon kan ha for helsa til mennesker og dyr, dyrevelferd og biologisk mangfold.

VKM vil kartlegge og beskrive ulike genomredigeringsteknikker som brukes til planteforedling og husdyravl - både landdyr og fisk - og på mikroorganismer. VKM vil legge vekt på organismer og endringer som er relevante for norske forhold.

VKM vil se nærmere på utfordringer knyttet til risikovurdering av slike inngrep, og vil spesielt rette oppmerksomhet mot spredning og sporbarhet av organismene.

VKM har selv tatt initiativ til prosjektet. Medlemmer fra flere fagområder deltar i arbeidet, som etter planen skal være ferdig i andre kvartal 2019.

Om genomredigering

Genomredigering betyr å gjøre endringer på arvestoffet til en organisme. Det omfatter alt fra svært små endringer til endringer på kromosomnivå eller dobling av hele arvestoffet. Endringene kan være permanente eller midlertidige.

Alle former for redigering som endrer fenotypen til organismen er genomredigering. Fenotype er organismens egenskaper eller karakteristiske trekk som for eksempel utseende, farge, størrelse, intelligens og helsetilstand.

Genomredigering omfatter:

  • Genredigering, som betyr at vi gjør endringer i ett eller flere spesifikke gener og derved lager varige endringer i de delene av arvestoffet som påvirker organismens egenskaper.
  • Epigenetiske modifiseringer, det vil si endringer i arvestoffet utenfor selve genene, som da kun påvirker om genet kan brukes eller ikke. Disse endringene kan være midlertidige eller langvarige, men endrer ikke arvestoffet direkte.

Kontakt

Martin Malmstrøm

Prosjektleder, PhD.

M: 92 42 43 13
Send e-post

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 222 Skøyen
0213 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummer:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie