Lav risiko forbundet med import og hold av Turkestan-kakerlakk

Det er hovedbudskapet i en risikovurdering av den fremmede kakerlakkarten Periplaneta lateralis, som VKM har gjort for Miljødirektoratet.

Bakgrunn

Turkestan kakerlakk er et av flere innsekter som benyttes som fôr til øgler, edderkopper, skorpioner, knelere og andre invertebrater som holdes som hobbydyr i Norge. Miljødirektoratet har mottatt tre separate søknader om import av denne arten.

På bakgrunn av disse søknadene ønsket Miljødirektoratet å få gjennomført en vurdering av hvilken risiko import kan medføre for biologisk mangfold i Norge. Spesielt var de interessert i om arten vil kunne etablere seg i Norge under dagens klimatiske forhold, og hvordan klimaforandringene vil påvirke sannsynligheten for etablering i Norge.

Dette har VKM gjort

VKM har først og fremst vurdert hvor sannsynlig det er at arten vil kunne overleve i norsk natur og etablere populasjoner her. I dette arbeidet har VKM benyttet en modell som beregner hvor egnet klimaet i Norge er, med bakgrunn i de ulike klimatiske forholdene man finner der arten er observert i utlandet.

VKM har også gått gjennom tilgjengelig vitenskapelig litteratur og vurdert hvilke negative effekter arten eventuelt kan medføre dersom den faktisk skulle etablerer seg i norsk natur. VKM identifiserte to faktorer som kan påvirke det biologiske mangfoldet negativt. Vi har gjennomførte risikovurderinger for hver av disse faktorene:

• konkurranse med stedegnearter
• overføring av sykdommer

I tillegg har VKM foreslått mulige risikoreduserende tiltak.

Resultater

VKMs modell viser tydelig at norsk klima er altfor vått og kaldt for at arten skal kunne overleve i naturen her. Denne kakerlakken finnes imidlertid oftest i nærheten av mennesker, og trives i menneskeskapte habitater, som lagerbygninger, strømskap og lignende, og det vil dermed være mulig at individene kan overleve i Norge. Likevel konkluderer vi med at det er svært usannsynlig at det, selv i kunstige miljøer, vil være varmt nok i lange nok perioder til at arten kan reprodusere seg.

Skulle arten likevel kunne klare å overleve her på sikt, konkluderer VKM med at det er lav risiko knyttet til både konkurranse med stedegne arter og overføring av sykdomsfremkallende organismer.

• Dette er arter som opprinnelig kommer fra svært varme og tørre områder i Sentral-Asia, altså det stikk motsatte av det klimaet vi har her i Norge, sier Lawrence Kirkendall, som har vært faglig ansvarlig for vurderingen.

VKM har også gjort en vurdering av hvordan klimaforandringene, hovedsakelig økt temperatur og nedbør, vil kunne påvirke artens mulighet til etablering i Norge.

• Når vi tar hensyn til hvordan klimaet antagelig vil være frem mot 2040, ser vi at arten vil kunne trives i noen nye områder i Sentral-Europa rundt Middelhavet, men mesteparten av Europa vil fortsatt være meget dårlig egnet for denne kakerlakken, sier Kirkendall.

Selv om arten er forbundet med lav risiko, er det lite som tyder på at det, dersom det skulle bli tillat å importere den, vil bli importert store menger, siden det allerede finnes bedre egnede arter tilgjengelig i Norge.

Risikovurderingen er godkjent av VKMs faggruppe for biologisk mangfold.

VKM leverer uavhengige vitenskapelige vurderinger av forhold som har betydning for miljøet og helsemessig trygg mat. VKM gir ikke råd eller tar stilling til hvordan risiko skal håndteres, men kan utrede konsekvenser av ulike handlingsalternativer. Dermed er det opp til oppdragsgiverne å ta stilling til de risikoreduserende tiltakene som VKM har identifisert og vurdert.

Foto: Happy1892 at English Wikipedia, CC-BY-SA-3.0-1250x386 (Cropped)