Genmodifiserte organismer

Endelig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert soya MON 87701 (søknad EFSA/GMO/BE/2010/79)

Bestilt:

Rapportnr: 2015: 14

Publisert: 28.09.2015

Hovedbudskap:

Genmodifisert soya MON 87701 er, ut i fra dagens kunnskap, i seg selv like trygg som ikke-genmodifisert soya med hensyn til helse- og miljørisiko.

Det er konklusjonen i en helse- og miljørisikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har utført på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.

I EU har den genmodifiserte soyalinjen MON 87701 vært godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr siden 2012.

I motsetning til konvensjonell soya, inneholder soyalinjen MON 87701 et cry1ac-gen fra jordbakterien Bacillus thuringiensis. Dette genet gjør at soyaen produserer proteinet Cry1Ac, som gjør at plantene er motstandsdyktige mot skadegjørende larver i sommerfuglordenen Lepidoptera.

Basert på en gjennomgang av tilgjengelig vitenskapelig litteratur konkluderer VKM med at med unntak av signifikant høyere vitamin E-nivåer, inneholder genmodifisert soya MON 87701 de sammen nivåene av næringsstoffer og andre komponenter som dens konvensjonelle (ikke-genmodifiserte) motpart. Vitamin E-nivåene ligger likevel innfor spredningen av nivåer målt i andre konvensjonelt foredlete soyasorter. Den genmodifiserte soyalinjen er også tilnærmet lik konvensjonelt foredlete soyasorter når det gjelder utseende, vekst, og øvrige egenskaper relevant for jordbruk og miljøet. Feltstudiene og analysene som har blitt vurdert av VKM, viser ingen utilsiktede effekter som følge av genmodifiseringen.

Helserisiko

Fôringsstudier utført på rotter og broilere har ikke vist tegn til at MON 87701 er helseskadelig. Cry1Ac-proteinet, som MON 87701 produserer, viser ingen likhetstrekk med kjente toksiner eller allergener, og er heller ikke rapportert å ha forårsaket allergiske reaksjoner. Ut i fra dagens kunnskap konkluderer VKM med at soya MON 87701 er ernæringsmessig lik og like trygg som konvensjonell soya.

Miljørisiko

VKM finner ingen tegn på at den introduserte egenskapen i soya MON 87701 gjør at den overlever bedre eller sprer seg lettere i naturen enn konvensjonell soya. Det er dermed ingen tegn på økt sannsynlighet for spredning og etablering av viltvoksende MON 87701-soyaplanter fra utilsiktet frøspill av soyalinjen. Soya dyrkes ikke i Norge, og arten har heller ikke viltvoksende populasjoner eller nærstående arter utenfor dyrking i Norge eller ellers i Europa. Det er derfor ikke risiko for at soya MON 87701 vil krysse seg med dyrkede sorter eller ville planter i Norge.

Kunnskapshull

Mange risikofaktorer som genetiske predisponering, alder, tarmens egenskaper og infeksjonsstatus og allmenn ernæringsstatus kan påvirke utvikling av matallergier. Selv om det er fortsatt noe begrenset kunnskap om Cry-proteinenes immunstimulerende (adjuvans) effekter, har nyere forskning vist at Cry1Ac-protein fra Bacillus thuringiensis kan. aktivere blant annet makrofager og føre til en kraftig antistoffrespons (immunglobulin G) hos mus. VKM vurderer at det trengs mer forskning for å belyse Cry-proteinenes adjuvanseffekter, særlig i forbindelse med mulig økt konsentrasjon av disse i enkelte foredlete mat- og fôrmidler, som for eksempel proteinkonsentrater og -isolater.

Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge

Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen. I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger. GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk. Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger. Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge. Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta en helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene. Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven.

Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avledete produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlovverk.

Oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet

I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet og Mattilsynet bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av alle GMOer og avledete produkter som er godkjent under EU-forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18.

Tidligere risikovurderinger av genmodifisert soya MON 87701

Soyalinjen MON 87701 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer i 2010. Helserisikovurderingen ble utført på oppdrag av Mattilsynet i forbindelse med EFSAs offentlige høring av søknad EFSA/GMO/BE/2010/79. VKMs faggruppe for GMO har også risikovurdert en soyahybrid, der den genmodifiserte soyaen inngår som en av foreldrelinjene (MON 87701 x MON 89788).

Kontakt

Merethe Aasmo-Finne

Fagdirektør miljø. Dr.Scient.

T: 93-06-22-72
Send e-post

Andre populære artikler