Hovedbudskap:
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) konkluderer at genmodifisert soya A2704-12, ut i fra dagens kunnskap, i seg selv er like trygg som ikke-genmodifisert soya med hensyn til helse- og miljørisiko.
Dette er konklusjonen i en helse- og miljørisikovurdering som VKM har utført på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.
I EU har den genmodifiserte soyalinjen A2704-12 vært godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr siden 2008.
I motsetning til konvensjonell soya, inneholder soyalinjen A2704-12 et pat-gen fra jordbakterien Streptomyces viridochromogenes. Dette genet gjør at soyaen produserer proteinet PAT, som gir plantene økt toleranse overfor bredspektrede ugrasmidler med virkestoffet glufosinat-ammonium. Glufosinat-ammonium har helseklassifisering for både akutte og kroniske skadevirkninger på pattedyr, inkludert mennesker, og ble trukket fra det norske markedet i 2008. I EU er virkestoffet under utfasing og er kun tillatt benyttet fram til 2017.
Basert på en gjennomgang av tilgjengelig litteratur konkluderer VKM med at genmodifisert soya A2704-12 inneholder de sammen nivåene av næringsstoffer og andre komponenter som dens konvensjonelle (ikke-genmodifiserte) motpart. Den genmodifiserte soyalinjen er også tilnærmet lik konvensjonelt foredlete soyasorter med hensyn til utseende og vekst, og øvrige egenskaper relevant for jordbruk og miljøet. Feltstudiene og analysene som har blitt vurdert av VKM, viser ingen utilsiktede effekter som følge av genmodifiseringen, eller at sprøyting med glufosinat-ammonium har påvirketnæringsstoffsammensetningen av soya A2704-12.
Helserisiko
Fôringsstudier utført med rotter og broilere har ikke vist tegn til helseskadelige effekter av soya A2704-12. PAT-proteinet viser ingen likhetstrekk med kjente toksiner eller allergener, og er heller ikke rapportert å ha forårsaket IgE-medierte allergiske reaksjoner. Ut i fra dagens kunnskap konkluderer VKM med at soya A2704-12 er ernæringsmessig lik og like trygg som konvensjonell soya.
Miljørisiko
VKM finner ingen tegn på at den introduserte egenskapen i soya A2704-12 har medført endringer i egenskaper knyttet til overlevelse eller spredning sammenlignet med konvensjonell soya. Det er dermed ingen tegn på økt sannsynlighet for spredning og etablering av viltvoksende soyaplanter fra utilsiktet frøspill av soyalinjen. Soya dyrkes ikke i Norge, og arten har heller ikke viltvoksende populasjoner eller nærstående arter utenfor dyrking i Norge eller ellers i Europa. Det er derfor ikke risiko for at soya A2704-12 vil krysse seg med dyrkede sorter eller ville planter.
Kunnskapshull
Bruken av herbicidtolerante planter tillater en mer fleksibel sprøytepraksis sammenliknet med dyrking av konvensjonelle planter. Bredspektrede ugrasmidler sprøytes blant annet direkte på plantemassen i herbicidtolerante kulturer, og gjerne sent i vekstsesongen. Det er begrenset kunnskap om i hvilken grad dette vil kunne føre til økte og endrete nivåer av plantevernmiddelrester og metabolitter i sluttproduktet.
VKM vurderer at det trengs mer forskning for å belyse om genmodifiseringene i herbicidtolerante planter kan påvirke nedbrytningen av tiltenkte herbicider eller øvrige plantevernmidler, og hvorvidt endrede nivåer, sammensetning og metabolitter vil kunne endre toksisiteten av rester i disse plantene i forhold til konvensjonelle planter.
Vurderinger av mulige plantevernmiddelrester i den genmodifiserte planten, som følge av endret sprøytemiddelbruk, er ikke er en del av VKMs ansvarsområde og er derfor ikke vurdert.
Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge
Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen. I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger. GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk. Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger.
Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge. Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta en helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene. Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven.
Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avledete produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlovverk.
Oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet
I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet og Mattilsynet bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av alle GMOer og avledete produkter som er godkjent under EU- forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18.
Tidligere risikovurderinger av genmodifisert soya A2704-12: Soyalinjen A2704-12 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer i 2006. Helserisikovurderingen ble utført på oppdrag av Mattilsynet i forbindelse med EFSAs offentlige høring av søknad EFSA/GMO/NL/2005/18.
Kontakt
Andre populære artikler