Endelig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais MON 89034 (EFSA/GMO/NL/2007/37)

Dette er en av hovedkonklusjonene i en risikovurdering som VKM har utført på oppdrag for Mattilsynet

Den genmodifiserte maisen MON 89034 er godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU. 

I motsetning til konvensjonelle maissorter inneholder maislinjen to cry-gener fra jordbakterien Bacillus thuringiensis (cry1A.105 og cry2Ab2). De innsatte genene i MON 89034 gjør at den genmodifiserte maisen produserer proteinene Cry1A.105 og Cry2Ab2, som gir maisen beskyttelse mot enkelte skadegjørere i sommerfuglordenen Lepidoptera, eksempelvis maispyralide (Ostrinia nubilalis), og enkelte arter i slekten Sesamia. 

Komparative analyser

Data fra feltforsøk utført i USA, Argentina og Europa indikerer vesentlig likhet mellom MON 89034 og ikke-genmodifiserte kontrollplanter med hensyn til ernæringsmessige, agronomiske og morfologiske karakterer. Analysene som er utført viser statistisk signifikante forskjeller for enkelte ernæringsmessige og agronomiske parametere mellom MON 89034 og kontrollplanter. Disse avvikene ligger imidlertid innenfor det normale variasjonsområdet til konvensjonelle maissorter. Basert på tilgjengelig informasjon konkluderer VKM med at genmodifiseringen i mais MON 89034 ikke har medført ernæringsmessige endringer eller endringer i egenskaper knyttet til vekst og utvikling hos maisplanten.

Helserisiko

Fôringsstudier utført på rotter, broiler og storfe har ikke vist forskjeller på matinntak, vekst eller generell helse mellom dyr fôret med mais MON 89034 og dyr som ble fôret med ikke-genmodifisert mais. Studier har ikke vist helseskadelige effekter av proteinene Cry1A.105 og Cry2Ab2 eller at disse kan utløse allergiske reaksjoner. Proteinene er ikke ansett som allergener, men enkelte studier har indikert at noen typer Cry-proteiner potensielt kan forsterke andre allergiske reaksjoner (virke som adjuvans). Ut i fra dagens kunnskap konkluderer VKM at mais MON 89034 er ernæringsmessig vesentlig lik konvensjonell mais, og at det er lite trolig at proteinene Cry1A.105 og Cry2Ab2 vil introdusere et toksisk eller allergent potensiale i mat eller fôr basert på mais MON 89034 sammenliknet med konvensjonelle maissorter.

Miljørisiko

VKM finner ingen tegn på at de introduserte egenskapene i mais MON 89034 vil medføre økt risiko for spredning, etablering og invasjon av maisen i norsk natur. VKM finner videre at MON 89034 ikke vil medføre økt risiko for utvikling av ugraspopulasjoner på jordbruksarealer sammenlignet med konvensjonelle maissorter. Norge er i utkanten av dyrkingsområdet for mais, dyrkingsomfanget er
svært begrenset og mais har ingen ville slektninger i den europeiske flora som den kan krysse seg med. VKM mener derfor at risiko for utkryssing med dyrkede sorter er ubetydelig. Ved foreskreven bruk av maislinjen MON 89034 antas det ikke å være risiko for utilsiktede effekter på målorganismer, ikke-målorganismer eller på abiotisk miljø i Norge.

Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge

Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen. I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger. GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk. Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger.

Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge. Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene. Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven. Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avledete produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlovverk.

Oppdrag fra Mattilsynet

I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet bedt Mattilsynet om vurderinger av alle GMOer og avledete produkter som inneholder eller består av GMOer som er godkjent under i EU- forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18. På den bakgrunnen har Mattilsynet, bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av 39 GMOer og prosesserte produkter innen Mattilsynets sektoransvar.

Tidligere risikovurderinger av mais MON 89034

Mais MON 89034 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer i 2007. Den foreløpige risikovurderingen ble utført på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet i forbindelse med EFSAs høring av søknad EFSA/GMO/NL/2007/37, og inkluderte vurderinger av potensielle helse- og miljøeffekter ved bruk av mais MON 89034 som næringsmiddel og fôrvare. En utvidet søknad om godkjenning av MON 89034 til dyrking ble vurdert av VKM i tilknytning til EFSAs høring i 2012. I forbindelse med vurdering av markedsadgang i Norge, utarbeidet VKM en endelig miljørisikovurdering av mais MON 89034 på oppdrag fra Miljødirektoratet i 2013. VKM har også risikovurdert en rekke maishybrider der MON 89034 inngår som en av foreldrelinjene.