Genmodifiserte organismer

Endelig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais MON863 x MON810 (C/DE/02/92, EFSA/GMO/DE/2004/03)

Bestilt:

Rapportnr: 2013: 42

Publisert: 07.11.2013

Hovedbudskap:

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har ikke identifisert helseskadelige eller endrede ernæringsmessige egenskaper ved genmodifisert mais MON863 x MON810 sammenlignet med konvensjonell mais. VKM peker imidlertid på at det mangler publisert dokumentasjon på hvor utbredt antibiotikaresistensgenet nptII er i Norge.

Dette er noen av hovedkonklusjonene i en risikovurdering utført av VKM på oppdrag for Mattilsynet.

Maishybriden MON863 x MON810 er godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU.

Maishybriden MON863 x MON810 er produsert ved konvensjonell kryssing av de to genmodifiserte maissortene MON863 og MON810.

I motsetning til konvensjonelle maissorter inneholder MON863 x MON810 cry-genene cry3Bb1 og cry1Ab fra to ulike underarter av jordbakterien Bacillus thuringiensis. De innsatte genene gjør at maisen er motstandsdyktig overfor enkelte planteskadegjørere i billeslekten Diabrotica og sommerfuglordenen Lepidoptera.

Maishybriden MON863 x MON810 inneholder også antibiotikaresistensmarkørgenet nptII. Genet koder for proteinet NPTII, som gir resistens mot enkelte antibiotika som neomycin og kanamycin. NptII-genet er satt inn i maisplanten for at man i laboratoriet skal kunne identifisere hvilke planteceller som har fått de ønskede egenskapene under genmodifiseringen. Antibiotikaresistensmarkørgenet har ingen funksjon under dyrkingsprosessen eller i det endelige produktet.

Komparative analyser

Data fra feltforsøk i Argentina, USA og Europa viser statistisk signifikante forskjeller mellom MON863 x MON810 og ikke-genmodifiserte kontrollplanter for enkelte ernæringsmessige parametre. Forskjellene er ikke konsistente over forsøkssteder og avvikene ligger innenfor variasjonsområdet for andre maissorter som er rapportert i publisert vitenskapelig litteratur. VKM konkluderer med at forskjellene som er påvist ikke har ernæringsmessig betydning.

Helserisiko

Fôringsstudier utført på rotter og broilere indikerer at mais MON863 x MON810 ikke har helseskadelige effekter.

Studier har ikke vist helseskadelige effekter av proteinene Cry3Bb1, Cry1Ab eller NPTII, eller at disse kan utløse allergiske reaksjoner. Proteinene er ikke ansett som allergener. Enkelte studier har derimot indikert at noen typer Cry-proteiner potensielt kan forsterke andre allergiske reaksjoner (virke som adjuvans).

Ut fra dagens kunnskap konkluderer VKM med at mais MON863 x MON810 er ernæringsmessig lik konvensjonell mais, og at det er usannsynlig at de nye proteinene som uttrykkes som følge av genmodifiseringen vil kunne føre til utvikling av allergier eller annen helserisiko.

Antibiotikaresistens

En mulig risiko knyttet til bruk av mat og fôr fra den genmodifiserte maishybriden MON863 x MON810 er at at antibiotikaresistens kan overføres til sykdomsframkallende bakterier i tarmen hos mennesker og dyr. Dette kan igjen føre til nedsatt terapieffekt ved bruk av antibiotikaene neomycin og kanamycin. I Norge blir neomycin benyttet i veterinærmedisinsk behandling.

VKM vurderer at risikoen for spredning av nptII-genet i MON863 x MON810 til bakterier i miljøet eller i fordøyelseskanalen til mennesker og dyr er lav.

Ut fra dagens kunnskap om barrierer for genoverføring mellom ubeslektede arter, er det lite sannsynlig at nptII-genet fra mais MON863 x Mon810 overføres til andre arter enn plantenes naturlige kryssingspartnere.

Tilgjengelige eksperimentelle studier viser at genoverføring fra planter til bakterier inntreffer svært sjelden, og at denne overføringen forutsetter likhet mellom overført plante-DNA og bakteriens DNA.

Sannsynligheten for at en såkalt transformant bakterie, det vil si en bakterie som har tatt opp nptII-genet fra MON863 x MON810, får en konkurransefordel i forhold til andre bakterier, er lav.

Forekomsten av slike sjeldne transformante bakterier må også ses i sammenheng med den naturlige forekomsten av nptII-genet og andre antibiotikaresistensgener som allerede eksisterer blant bakteriepopulasjoner i relevante norske miljøer.

VKM påpeker at det er store forskjeller i geografisk utbredelse av antibiotikaresistens i Europa, og at det mangler publisert dokumentasjon på naturlig forekomst av nptII-genet i Norge.

Det foreligger ikke vitenskapelig litteratur som indikerer at forekomsten av nptII-genet i Norge er utbredt.

Det påpekes imidlertid at neomycin benyttes i norsk landbruk, og at et seleksjonstrykk på eventuelle sjeldne transformanter derfor ikke kan utelukkes.

Annen miljørisiko

VKM finner ingen tegn på at de introduserte egenskapene i MON863 x MON810 vil medføre økt risiko for spredning, etablering og invasjon av maisen i norsk natur, eller utvikling av ugraspopulasjoner på jordbruksarealer sammenlignet med konvensjonelle maissorter.

Norge er i utkanten av dyrkingsområdet for mais, dyrkingsomfanget er svært begrenset og mais har ingen ville slektninger i den europeiske flora som den kan krysse seg med. Risiko for utkryssing med dyrkede sorter vurderes til å være ubetydelig.

Ved foreskreven bruk av MON863 x MON810 antas det ikke å være risiko for negative helseeffekter på målorgansimer, ikke-målorgansimer eller på abiotisk miljø i Norge.

Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge

Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organsimer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknadene som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen. I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger.

GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennon EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk.

Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger.

Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge. Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene.

Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven.

Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avledete produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlovverk.

Oppdrag fra Mattilsynet

I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett, har Miljødirektoratet bedt Mattilsynet om vurderinger av alle GMOer og avledete produkter som inneholder eller består av GMOer som er godkjente under EU-forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18.

På bakgrunn av det, har Mattilsynet bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av 39 GMOer og prosesserte produkter innen Mattilsynets sektoransvar.

Tidligere risikovurderinger av MON863 x MON810

Den genmodifiserte maisen MON863 x MON810 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organsimer i 2005 i forbindelse med EFSAs offentlige høring av søknad EFSA/GMO/DE/2004/03. I 2009 utførte VKM en helse- og miljørisikovurdering av MON863 x MON810 på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med vurdering av markedsadgang av maishybriden i Norge. I januar 2013 publiserte VKM en revidert miljørisikovurdering av MON863 x MON810.

Kontakt

Merethe Aasmo-Finne

Fagdirektør miljø. Dr.Scient.

T: 93-06-22-72
Send e-post

Andre populære artikler