Genmodifiserte organismer - mat og fôr

Endelig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert maislinje MON810 (C/F/95/12/02)

Bestilt:

Rapportnr: 2013: 32

Publisert: 27.09.2013

Hovedbudskap:

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har ikke identifisert toksiske eller endrede ernæringsmessige egenskaper ved den genmodifiserte maislinjen MON810 sammenliknet med konvensjonelle maissorter.

Dette er en av hovedkonklusjonene i en risikovurdering utført av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) på oppdrag for Mattilsynet.

Til forskjell fra konvensjonelle maissorter inneholder MON810 genet cry1Ab fra jordbakterien Bacillus thuringiensis. Dette fører til at maisplantene produserer proteinet Cry1Ab som er giftig for enkelte skadeinsekter i sommerfuglordenen Lepidoptera.

Plantene er derfor beskyttet mot angrep av larver av eksempelvis maispyralide (Ostrinia nubilalis).

Maispyralide er en betydelig skadegjører i mais i Europa. I Norge er det kun registrert enkeltfunn av maispyralide og arten er ikke rapportert som skadegjører i jordbruket.

VKM har på oppdrag fra Mattilsynet vurdert den genmodifiserte og insektsresistente maislinjen MON810 med hensyn til mulig helse- og miljørisiko, samt eventuelle konsekvenser for norsk landbruk.

Komparative analyser

Data fra feltforsøk i USA og Europa indikerer likhet mellom den genmodifiserte maislinjen MON810 og konvensjonelle maissorter når det gjelder ernæringsmessige og agronomiske egenskaper.

VKM konkluderer derfor med at genmodifiseringen i MON810 ikke har medført endringer i egenskaper knyttet til vekst og utvikling hos maisplanten.

Helserisiko

Eksponeringsstudier på mus viser ingen toksisitet relatert til proteinet Cry1Ab. Fôringsstudier utført på rotter, broilere, gris og melkekyr viser ingen forskjeller mellom maislinjen MON810 og konvensjonelle maislinjer med hensyn til matinntak, vekst eller generell helse.

Cry1Ab har ikke blitt vist å kunne utløse allergiske reaksjoner og er ikke ansett som et allergen. Noen publiserte studier indikerer at enkelte typer

Cry-proteiner kan forsterke andre allergiske reaksjoner (virke som adjuvans).VKM viser videre til at enkelte fôringsstudier på atlantisk laks indikerer mulige immunologiske reaksjoner knyttet til MON810 i fiskefôr.

Miljørisiko og sameksistens

Mais har ingen ville slektninger i den europeiske flora som den kan krysse seg med, og dyrkingsomfanget av mais i Norge er svært begrenset. VKM anser at avstandsisolering på 200 m mellom felt med genmodifisert mais og konvensjonelle og økologiske sorter vil være et tilstrekkelig tiltak for å sikre sameksistens og forhindre innblanding av GMO i ikke-genmodifiserte avlinger.

VKM finner ingen tegn på at den introduserte egenskapen i MON810 vil medføre økt risiko for spredning, etablering og invasjon av MON810 i norsk natur, eller utvikling av ugraspopulasjoner i på jordbruksarealer sammenlignet med konvensjonelle maissorter.

Uavhengige vitenskapelige studier viser ingen eller neglisjerbare effekter av Cry1Ab på andre leddyr som lever på eller i nærheten av maisplanter.

Det er publisert få studier som har undersøkt effekter av Cry1Ab på jordøkosystemer, mineralisering og næringsstoffomsetning, eller effekter på jordsamfunn som bidrar til dette.

Enkeltstudier har vist små, men signifikante effekter av Cry-proteiner på jordlevende organismer og mikrobiell samfunnsstruktur i jord. De fleste av studiene konkluderer at disse er små og forbigående sammenlignet med effekter av dyrkingsmessige og miljømessige forhold.

Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge

Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen. I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger.

GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk.

Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger.

Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge. Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene.

Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven.

Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avlede produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlover

Oppdrag fra Mattilsynet

I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet bedt Mattilsynet om vurderinger av alle GMOer og avledete produkter som inneholder eller består av GMOer som er godkjent under i EU- forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18.

På den bakgrunnen har Mattilsynet, bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av 39 GMOer og prosesserte produkter innen Mattilsynets sektoransvar.

Tidligere risikovurderinger av MON810

Den genmodifiserte maislinjen MON810 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer i 2007. Risikovurderingen ble utført på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med vurdering av markedsadgang av MON810 i Norge.

I januar 2013 publiserte VKM en revidert miljørisikovurdering av MON810.

VKM har også risikovurdert en rekke maishybrider der MON810 inngår som en av foreldrelinjene.

Risikovurderingen ble publisert 27.09.2013

Kontakt

Merethe Aasmo-Finne

Fagdirektør miljø. Dr.Scient.

T: 93 06 22 72
Send e-post

Andre populære artikler