Genmodifiserte organismer

Endelig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais 59122 x 1507 x NK603 (EFSA/GMO/UK/2005/21)

Bestilt:

Rapportnr: 2013: 37

Publisert: 21.10.2013

Hovedbudskap:

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har ikke identifisert helseskadelige eller endrede næringsmessige egenskaper ved genmodifisert mais 59122 x 1507 x NK603 sammenliknet med konvensjonell mais.

Dette er en av hovedkonklusjonene i en risikovurdering utført av VKM på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Mais 59122 x 1507 x NK603 er godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU.

Mais 59122 x 1507 x NK603 er produsert ved konvensjonell kryssing av de tre genmodifiserte maisene 59122, 1507 og NK603. I motsetning til konvensjonelle maissorter inneholder mais 59122 x 1507 x NK603 til sammen fem gener fra tre vanlige jordbakterier, Bacillus thuringiensis, Streptomyces  viridochromogenes og Agrobacterium tumefaciens.

De innsatte genene gjør at maisplantene produserer proteinene Cry34Ab1, Cry35Ab1, Cry1F, PAT og CP4 EPSPS. Proteinene Cry34Ab1, Cry35Ab1 og Cry1F gjør maisen motstandsdyktig overfor enkelte skadeinsekter i billeslekten Diabrotica og i sommerfuglordenen Lepidoptera. PAT- og CP4
EPSPS-proteinene gir plantene økt toleranse overfor bredspektrede ugrasmidler med virkestoffene glufosinat-ammonium og glyfosat

Komparative analyser

Data fra feltforsøk i Europa og Nord-Amerika indikerer vesentlig likhet mellom den genmodifiserte maisen 59122 x 1507 x NK603 og konvensjonelle maissorter når det gjelder næringsinnhold og agronomiske egenskaper. VKM konkluderer derfor med at genmodifiseringen i mais 59122 x 1507 x NK603 ikke har
medført endringer i egenskaper knyttet til vekst og utvikling hos maisplanten.

Helserisiko

En fôringsstudie på broilere viste ingen forskjell på matinntak, vekst eller generell helse mellom dyr fôret med den genmodifiserte maisen 1507 x 59122 x NK603 og dyr fôret med konvensjonell mais.

Studier har ikke vist helseskadelige effekter av proteinene Cry34Ab1, Cry35Ab1, Cry1F, PAT eller CP4-EPSPS, eller at de kan utløse allergiske reaksjoner. Proteinene er ikke ansett som allergener. Enkelte studier har derimot indikert at noen typer Cry-proteiner potensielt kan forsterke andre allergiske reaksjoner (virke som adjuvans).

Ut i fra dagens kunnskap konkluderer VKM med at mais 59122 x 1507 x NK603 er næringsmessig vesentlig lik konvensjonell mais, og at det er usannsynlig at de nye proteinene vil kunne øke helserisiko eller sjansen for allergier tilknyttet mat eller fôr produsert fra mais 59122 x 1507 x NK603.

Miljørisiko

VKM finner ingen tegn på at de introduserte egenskapene i 59122 x 1507 x NK603 vil medføre økt risiko for spredning, etablering og invasjon av maisen i norsk natur, eller utvikling av ugraspopulasjoner på jordbruksarealer sammenlignet med konvensjonelle maissorter.

Norge er i utkanten av dyrkingsområdet for mais, dyrkingsomfanget er svært begrenset og mais har ingen ville slektninger i den europeiske flora som den kan krysse seg med. Risiko for utkryssing med dyrkede sorter vurderes til å være ubetydelig.

Ved foreskreven bruk av 59122 x 1507 x NK603 antas det ikke å være risiko for negative effekter på målorganismer, ikke-målorganismer eller på abiotisk miljø i Norge.

Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og
Norge

Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen. I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger.

GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk.

Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger.

Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge. Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene.

Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven.

Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avlede produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlovverk

Oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet

I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet og Mattilsynet bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av alle GMOer og avledete produkter som er godkjent under i EU- forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18.

Tidligere risikovurderinger av 59122 x 1507 x NK603

Den genmodifiserte maishybriden 59122 x 1507 x NK603 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer i 2007. Faggruppen utarbeidet da en foreløpig helserisikovurdering av 59122 x 1507 x NK603 i forbindelse med EFSAs offentlige høring av søknaden.

Kontakt

Merethe Aasmo-Finne

Fagdirektør miljø. Dr.Scient.

T: 93 06 22 72
Send e-post

Andre populære artikler