Endelig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais 59122 (EFSA/GMO/NL/2005/12)

Dette er en av hovedkonklusjonene i en risikovurdering som VKM har utført på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Den genmodifiserte maisen 59122 er godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU.  En søknad om godkjenning av maisen til dyrking er til behandling i EU-systemet.

I motsetning til konvensjonelle maissorter inneholder den genmodifiserte maislinjen to cry-gener fra jordbakterien Bacillus thuringiensis (cry34Ab1 og cry35Ab1) og et pat-gen, fra jordbakterien Streptomyces viridochromogenes. De innsatte genene i 59122 gjør at den genmodifiserte maisen produserer proteinene Cry34Ab1, Cry35Ab1 og PAT. Cry-proteinene gjør maisen motstandsdyktig overfor enkelte skadegjørere i billeslekten Diabrotica, mens PAT-proteinet gir maisen økt toleranse overfor bredspektrede ugrasmidler med virkestoffet glufosinat-ammonium.

Komparative analyser

Data fra feltforsøk utført i Chile, Nord-Amerika og Europa indikerer vesentlig likhet mellom mais 59122 og ikke-genmodifiserte kontrollplanter med hensyn på ernæringsmessige, agronomiske og morfologiske karakterer. Analysene som er utført viser statistisk signifikante forskjeller for enkelte ernæringsmessige og agronomiske parametere mellom mais 59122 og kontrollplanter. Disse avvikene ligger imidlertid innenfor det normale variasjonsområdet til konvensjonelle maissorter. Basert på tilgjengelig informasjon konkluderer VKM med at genmodifiseringen i mais 59122 ikke har medført ernæringsmessige endringer eller endringer i egenskaper knyttet til vekst og utvikling hos maisplanten.

Helserisiko

Fôringsstudier utført på rotter, broiler, høns, melkekyr, kjøttfe og gris har ikke vist forskjeller på matinntak, vekst eller generell helse mellom dyr fôret med mais 59122 og dyr som ble fôret med ikke-genmodifisert mais. Studier har ikke vist helseskadelige effekter av proteinene Cry34Ab1, Cry35Ab1 og PAT, eller at disse kan utløse allergiske reaksjoner. Proteinene er ikke ansett som allergener, men enkelte studier har indikert at noen typer Cry-proteiner potensielt kan forsterke andre allergiske reaksjoner (virke som adjuvans). Ut i fra dagens kunnskap konkluderer VKM at mais 59122 er ernæringsmessig vesentlig lik konvensjonell mais, og at det er lite trolig at proteinene Cry34Ab1, Cry35Ab1 og PAT vil introdusere et toksisk eller allergent potensiale i mat eller fôr basert på mais 59122 sammenliknet med konvensjonelle maissorter.

Miljørisiko

VKM finner ingen tegn på at de introduserte egenskapene i mais 59122 vil medføre økt risiko for spredning, etablering og invasjon av maisen i norsk natur. VKM finner videre at mais 59122 ikke vil medføre økt risiko for utvikling av ugraspopulasjoner på jordbruksarealer sammenlignet med konvensjonelle maissorter. Norge er i utkanten av dyrkingsområdet for mais, dyrkingsomfanget er svært begrenset og mais har ingen ville slektninger i den europeiske flora som den kan krysse seg med. VKM mener derfor at risiko for utkryssing med dyrkede sorter er ubetydelig. Ved foreskreven bruk av maishybriden 59122 antas det ikke å være risiko for utilsiktede effekter på målorganismer, ikke-målorganismer eller på abiotisk miljø i Norge.

Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge

Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen. I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger. GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk. Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger. Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge. Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene. Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven. Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avledete produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlovverk.

Oppdrag fra Miljødirektoratet og Mattilsynet

I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet og Mattilsynet bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av alle GMOer og avledete produkter som er godkjent under i EU- forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18.

Tidligere risikovurderinger av mais 59122

Mais 59122 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer i 2005. Den foreløpige risikovurderingen ble utført på oppdrag fra Mattilsynet i forbindelse med EFSAs høring av søknad EFSA/GMO/NL/2005/12, og inkluderte vurderinger av potensielle helseeffekter ved bruk av mais 59122 som næringsmiddel og fôrvare. I forbindelse med vurdering av markedsadgang i Norge, utarbeidet VKM en endelig helse- og miljørisikovurdering av mais 59122 i 2008 på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. VKM har også risikovurdert en rekke maishybrider der 59122 inngår som en av foreldrelinjene.