Vurdering av risiko for uheldige følger for biologisk mangfold ved innførsel og hold av fremmede ferskvannsplanter

De to plantene er Crassula helmsii og Myriophyllum heterophyllum. Både Crassula helmsii og Myriophyllum heterophyllum vokser på en måte som danner tykke matter med vegetasjon. Det kan føre til oksygenmangel i vannet, noe som igjen påvirker andre akvatiske organismer i innsjøer der disse plantene etablerer seg.

Sju andre ferskvannsplanter blir vurdert til å kunne utsette norsk biologisk mangfold for moderat risiko.

Risiko i et 50-årsperspektiv

VKM har vurdert miljørisiko ved import og oppbevaring av en rekke arter og slekter av ferskvannsplanter. Oppdraget omfatter ferskvannsplanter som finnes i tropiske og tempererte områder. I tillegg omfatter oppdraget en rekke planter som allerede er etablert i Norge, inkludert noen arter som står på rødlisten.

VKM har vurdert risiko for norsk artsmangfold i et 50-årsperspektiv, og om planten kan overleve i temperaturer under 5° C.

Ifølge VKM er det bare invaderende arter fra tempererte områder som vil kunne utsette norsk biologisk mangfold for risiko. Dette skyldes at det anses som usannsynlig at arter fra tropiske områder vil kunne overleve utendørs i Norge.

VKM har gjort en fullstendig risikovurdering for artene fra tempererte områder.

- Bortsett fra ni planter, kan vi med høy grad av sikkerhet si at alle andre arter utgjør lav risiko for norsk artsmangfold, sier Kjersti Sjøtun. Hun er medlem av VKMs faggruppe for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES), som har utarbeidet risikovurderingen.

Skade påført av ferskvannsplanter

Planter til akvarier og hagedammer lever i lukkede systemer, og skal i prinsippet ikke kunne spre seg til miljøet. I praksis kan de likevel bli spredd, enten på grunn av uhell eller ubetenksomhet, eller fordi planter som ikke lenger er ønsket blir kastet. Dersom de slipper ut i naturen, kan de skape store problemer. For eksempel kan de føre til at vannveier tettes igjen. Internasjonalt er det forventet at slike problemer vil øke.

I Norge er det anslått at ca. 758 000 husholdninger har akvarier og hagedammer.

- En måte å forebygge spredning av fremmede ferskvannsplanter er å informere de som har akvarier og hagedammer om risikoen for spredning, sier Sjøtun.

Ny forskrift om import av fremmede organismer

1. januar 2016 ble det innført en ny forskrift under naturmangfoldloven om import og utsetting av fremmede organismer i Norge. De nye reglene innebærer blant annet at man må ha tillatelse for å kunne importere en rekke fremmede organismer til Norge. Fremmede organismer er dyr og planter som ikke hører naturlig hjemme her og som er introdusert til landet via menneskelig aktivitet.

Fremmede organismer er en stor trussel mot det biologiske mangfoldet i verden og kan ha store økonomiske konsekvenser. De nye reglene vil bidra til å begrense spredning av slike organismer til og i Norge.

Om oppdraget

Risikovurderingen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet. Miljødirektoratet ønsket en vurdering av risiko for negative følger for biologisk mangfold i Norge ved import og hold av ferskvannsplanter i akvarier og hagedammer.

Miljødirektoratet ba VKM om å vurdere hvor sannsynlig det er at fremmede ferskvannsplanter kan overleve under norske forhold. VKM skulle også vurdere hvordan arter som kan etablere seg her vil kunne påvirke økosystemer og enkeltarter, og risikoen for at skadelige følgeorganismer som sykdomsfremmende organismer og parasitter, blir introdusert i norsk miljø.

Miljødirektoratet vil bruke risikovurderingen fra VKM som grunnlag for å behandle søknader om godkjenning av import av planter til bruk i akvarier og hagedammer.

Faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) er ansvarlig for denne vurderingen.

Vurderingen ble publisert 01.11.2016.