Dyrehelse og dyrevelferd | Biologisk mangfold | Mikrobiell økologi

Vurdering av risiko for smitte og for uheldige følger for biologisk mangfold ved import og oppdrett av australsk rødklokreps

Bestilt:

Rapportnr: 2016: 64

Publisert: 30.11.2016

Hovedbudskap:

Australsk rødklokreps vil neppe kunne etablere seg under norske klimatiske forhold, men det er sannsynlig at den har med seg følgeorganismer som kan være skadelig for norsk fauna. Det konkluderer Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) i en vurdering av uheldige følger for biologisk mangfold og dyrehelse ved innførsel av australsk rødklokreps til bruk i oppdrett.

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort risikovurderingen på oppdrag fra Miljødirektoratet og Mattilsynet.

Tropisk krepseart

Australsk rødklokreps lever i tropisk klima i Australia og Papua New Guinea. Det er tillatt å importere den til Norge for bruk i akvarier, men ikke til oppdrett. Australsk rødklokreps regnes for å være en invaderende art, men den trives ikke i lave temperaturer. Det er derfor usannsynlig at den kan etablere seg under norske forhold, konkluderer VKM.

VKM har vurdert risiko for negative følger for biologisk mangfold i et 50-årsperpektiv for å fange opp klimaendringer.

Risiko for sykdom

- Derimot er det sannsynlig at australsk rødklokreps har med seg følgeorganismer som patogener og parasitter. Disse blindpassasjerene kan være smittestoffer som kan forårsake sykdom på dyr som lever i vann. Det sier Øivind Bergh, som har ledet det faglige arbeidet med risikovurderingen.

Følgeorganismene kan blant annet føre til krepsepest og hvitflekksykdom.

Krepsepest er allerede etablert noen få steder i Norge. Ifølge VKM er det risiko for at soppsporen som forårsaker krepsepest spres til nye områder dersom australsk rødklokreps innføres. For å hindre spredning, må det settes inn spesielle tiltak.

Hvitflekksykdom er dødelig for en rekke krepsearter. VKM anser at det er høy risiko for at rødklokreps har med seg smittestoff som forårsaker hvitflekksykdom. Det er imidlertid usikkert hvor stor smitteeffekten vil være under norske forhold.

Prosjektgruppen peker også på at soppen Batrachochytrium dendrobatidis kan følge med australsk rødklokreps. Den rammer amfibier hardt.

Risikoen for negativ effekt på dyrehelse er vurdert på bakgrunn i krav i EØS-avtalen og retningslinjer fra World Organisation for Animal Health.

Tverrfaglig prosjektgruppe

Risikovurderingen er utført av en tverrfaglig prosjektgruppe i VKM. Den har bestått av medlemmer fra faggruppen for dyrehelse og dyrevelferd, faggruppen for fremmede organismer og handel med truede arter (CITES) og faggruppen for mikrobiell økologi. Eksterne eksperter fra Veterinærinstituttet har også deltatt i arbeidet.

Kontakt

Dean Basic

Prosjektleder, ph.d.

T: 45 43 20 45
Send e-post

Andre populære artikler