Hovedbudskap:
Kalkunproduksjon i Norge under dagens regelverk gjør det vanskelig å tilfredsstille alle fysiologiske og atferdsmessige behov hos kalkuner. Hudskader er utbredt og forårsakes av fuktig strø.
Det viser en risikovurdering som Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har gjort på oppdrag fra Mattilsynet.
Mulige forskriftsendringer?
Mattilsynets inspektører melder om store dyrevelferdsutfordringer ved dagens driftsformer, til tross for at kalkunprodusentene i stor grad overholder regelverket. Tilsyn som Mattilsynet utførte mellom 2009 og 2013, viste at nesten 40 prosent av de undersøkte kalkunene hadde alvorlige skader på tråputer. I et annet tilsynsprosjekt ble det funnet slike skader i alle flokkene som ble undersøkt, og 13 prosent av flokkene havnet i dårligste kategori.
Mattilsynet skal bruke risikovurderingen til å vurdere behov for endringer i regelverket for hold av kalkun, og i kompetansekravene og tilsynsveiledere på området.
Risikovurdering av velferden i norsk kalkunproduksjon
Vitenskapskomiteen konkluderer i sin risikovurdering at fuktig strø utgjør en høy risiko for kalkuners velferd, fordi dette medfører sår og skader på tråputer og på bryst. Slike hudskader er utbredt i norsk kalkunproduksjon.
Videre utgjør lave temperaturer for unge kalkuner, dårlig kvalitet på fôr eller drikkevann, svikt i tilførselen av drikkevann, for høy eller for lav lysintensitet eller uheldig bruk av lysprogram en moderat risiko for dyrevelferden.
Vitenskapskomiteen påpeker også at høy tetthet av kalkuner, mangel på adekvate stimuli, som for eksempel vagler, og dårlig luftkvalitet utgjør en fare for velferden, men det er ikke mulig å gjøre en fullstendig risikovurdering av disse forholdene med de data som er tilgjengelige i dag.
Tiltak som kan redusere risiko
- For å redusere velferdsrisikoen som er knyttet til strøet og utvikling av hudskader på tråputer og bryst, er det viktig at underlaget holdes tilstrekkelig tørt. Det gjør man ved å hindre lekkasjer fra drikkevannssystemet, forbygge infeksjoner i tarm, fjerne fuktig strø og sikre optimal ventilasjon og varmetilførsel, sier Kristian Hoel i VKMs faggruppe for dyrehelse og dyrevelferd, som har ledet arbeidet med risikovurderingen.
- Hudskader på tråputer og bryst, samt luftsekkbetennelse, er indikatorer som egner seg til registrering i forbindelse med slakting. Hvis man registrerer disse systematisk, vil man kunne dokumentere velferdssituasjonen til kalkunene, sier Hoel.
Vitenskapskomiteen løfter også frem andre lovende metoder for systematisk registrering av velferden i kalkunflokken.
Kunstig inseminasjon
Vitenskapskomiteen har i tillegg vurdert velferdsrisiko i forbindelse med kunstig inseminasjon av kalkun.
Velferdsrisiko knyttet til selve inseminasjonsprosedyren og for den rutinemessige fastingen av dyrene i forkant, er karakterisert som moderat. Velferdsrisiko knyttet til sædtappingsprosedyren og for stress og skader under innfangning og håndtering av dyrene i forbindelse med både sædtapping og inseminasjon, vurderes som lav.
Som aktuelt risikoreduserende tiltak foreslår VKM formelle krav til opplæring og godkjenning av personell som gjennomfører sædtapping og kunstig inseminasjon av kalkun.
