Trenger omfattende tiltak for å bli kvitt skrantesyke

Risikovurderingen er utarbeidet på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet. Oppdraget har vært å belyse hvilke risikofaktorer som bidrar til overføring av smitte, og hvordan risikofaktorene vil påvirke valg av tiltak.

Skrantesyke

Skrantesyke er en prionsykdom som rammer hjortedyr. I Norge vil det si rein, elg, hjort og rådyr. Prionsykdommer skader nervesystemet og er dødelige.

I april 2016 ble sykdommen funnet i et reinsdyr i Nordfjella villreinområde, mellom Hemsedal og Lærdal. Det var første gang skrantesyke ble påvist utenfor Nord-Amerika og Sør-Korea, og første gang den ble påvist hos rein. Siden er sykdommen funnet hos to elger i Selbu og hos enda to rein i Nordfjella.

Sykdomsbildet hos villreinen er svært likt det en har sett i Nord-Amerika. Det er derfor sannsynlig at sykdomsutbruddet i Nordfjella vil likne tilsvarende utbrudd der. Ut ifra det en har sett i USA og Canada er skrantesyke svært smittsomt, og kan overføres direkte fra dyr til dyr eller indirekte gjennom miljøet. Sykdommen kan for eksempel overføres via jord og planter som dyrene spiser. Smittsomme prioner er svært overlevelsesdyktige, og kan smitte selv etter å ha ligget i naturen i flere år.

Smitte

Basert på dagens kunnskap, er det ikke noe som tilsier at skrantesyke kan overføres til husdyr eller mennesker, verken gjennom direkte kontakt med hjortedyr, gjennom kjøtt eller andre produkter, eller gjennom miljøet.

- Risikoen for at sykdommen kan overføres til mennesker gjennom å spise kjøtt fra hjortedyr som er infisert av skrantesyke, ser ut til å være veldig lav, sier Bjørnar Ytrehus, som er medlem av gruppen som har gjort risikovurderingen. Derved opprettholder VKM konklusjonen fra første fase av VKMs risikovurdering av skrantesyke.

Foreløpige analyser tyder på at skrantesyken som de to elgene var rammet av, kan være av en litt annen type enn den som ble funnet på reinsdyr i Norge og som er kjent fra hjortedyr i Nord-Amerika. Den har enkelte likhetstrekk med såkalt «atypisk prionsykdom» hos husdyr, som regnes som mindre smittsom.

Det finnes i dag for lite kunnskap om denne varianten av skrantesyke. VKM kan derfor ikke gi en endelig konklusjon om smitte mellom hjortedyr og sannsynlig spredningsmønster.

- Vi kan heller ikke gi noen konklusjon om det er mer eller mindre trygt å spise kjøtt fra hjortedyr infisert med denne varianten enn kjøtt fra dyr med samme variant av skrantesyke som er funnet hos dyr i Nord-Amerika, sier Ytrehus.

Tiltak som kan redusere risiko

Prioner er smittsomme og sykdomsfremkallende i mange år, og derfor er det vanskelig å bli kvitt sykdommen når miljøet først er forurenset med smitte.

- Dersom målet er å bli kvitt skrantesyke i Norge, må det iverksettes effektive tiltak så tidlig som mulig, sier Ytrehus.

Hva som er effektive tiltak vil variere. VKMs vurdering er at et effektivt tiltak i bestander som kan avgrenses, som for eksempel villreinen i Nordfjella, er å skyte alle dyrene og legge området brakk i minst fem år.

- Om man er rask, grundig og heldig, og sykdommen ikke har rukket å spre seg til andre bestander, kan man da klare å utrydde den, sier Ytrehus.

I bestander som ikke kan avgrenses, vil nedskyting av hjortedyr der hvor sykdommen er påvist, begrense omfanget og spredningen. Det gjelder for de fleste bestander av hjort, elg og rådyr.

Andre effektive tiltak er å slutte å lage steder hvor mange dyr kommer i nær kontakt med hverandre, for eksempel ved fôring av hjortedyr i nærheten av eller der det er påvist skrantesyke. På slike steder vil risikoen for smitte være spesielt stor.

- Vi mistenker spesielt at saltslikkesteiner kan være en risikofaktor for spredning. Et aktuelt tiltak kan være å fjerne disse og jorda under dem, som dyrene gjerne spiser på grunn av saltinnholdet, og som kan være forurenset med prioner, sier Ytrehus.

Andre tiltak kan være å sette opp gjerder, gjete dyra, eller redusere bestandstettheten i randsonene, slik at smittede og friske dyr har minst mulig kontakt. Det vil også være viktig å prøve å unngå at folk uforvarende tar med seg smitten fra område til område, for eksempel ved transport av dyr, slakt, fôr eller jord, eller med klær, sko, utstyr eller kjøretøy som er forurenset med smitte.

Tverrfaglig prosjektgruppe

Risikovurderingen er utarbeidet av en tverrfaglig prosjektgruppe. Den har bestått av medlemmer fra VKMs faggruppe for hygiene og smittestoffer og faggruppe for mikrobiell økologi, fem eksterne eksperter og fra VKMs sekretariat. Rapporten er godkjent av faggruppen for hygiene og smittestoffer.

Dette er den andre rapporten om skrantesyke fra VKM. Den første ble publisert i juni 2016.