VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

Genmodifiserte organismer

Helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert potet Modena (EFSA/GMO/NL/2009/69)

Rapportnr: 2011: 10

Bestilt:

Publisert: 11.06.2011

Last ned hele rapporten arrow_downward

Hovedbudskap:

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har på oppdrag for Mattilsynet utført en risikovurdering av den genmodifiserte
stivelsespotetsorten Modena (AV43-6-G7) fra AVBE. Potetsorten, som er søkt godkjent til dyrking, industrielle formål, dyrefôr og til bruk som næringsmiddel i EU, er vurdert med hensyn på helserisiko, landbruksrelatert miljørisiko og sameksistens.

Modena er en genmodifisert potetsort som er utviklet til industrielt bruk, primært til papirproduksjon og kjemisk industri. Biprodukter fra stivelsesproduksjonen er aktuell til bruk som dyrefôr og
gjødsel.

Genmodifiseringen av Modena har medført at stivelsessammensetningen i potetknollene er endret ved at andelen av stivelseskomponenten amylopektin er økt med 20-30 % sammenlignet med
konvensjonelle potetsorter.

Bakgrunnen for endringen er at Modena har fått tilført et såkalt antisens fragment fra potetens eget gbss-gen. Dette genet koder for enzymet granular bound starch synthase (GBSS), som er ett av
nøkkelenzymene i biosyntesen av stivelse og som katalyserer dannelsen av amylose.

Introduksjon av gbss-genet i motsatt retning av det opprinnelige genet, fører til at produksjonen av amylose blir nedregulert og at andelen av amylopektin øker til minst 98 %.

Komparative analyser

Faggruppen konkluderer med at analyser av næringsstoff, fremmedstoff og antinæringsstoff er utført i tråd med OECDs konsensusdokument for potet (OECD 2002). Det ble påvist signifikante forskjeller mellom Modena og den umodifiserte foreldrelinjen Karnico i enkeltparametere.

Verdiene for de enkelte analyserte komponentene ligger imidlertid innenfor normalt variasjonsområde for andre potetsorter som er rapportert i litteraturen. Faggruppen peker også på at et noe lavere innhold av glykoalkaloider i Modena sammenlignet med umodifisert kontroll kan være positivt med hensyn på fôrkvaliteten til Modena.

Resultater fra feltforsøk i regi av søker, samt offisiell sortsprøving i Nederland viser ekvivalens mellom Modena og umodifisert foreldresort med hensyn på agronomiske og morfologiske karakterer. Faggruppen etterlyser imidlertid studier som viser potetsortens fertilitetsegenskaper.

Toksisitet og allergenisitet

Tilgjengelig dokumentasjon fra søker indikerer ingen risiko for toksikologiske eller allergene effekter ved bruk av potetsorten Modena som fôr eller fôrtilsetning.

Sub-kroniske forsøk på rotter med frysetørkede, ukokte knoller har ikke vist signifikante forskjeller mellom Modena og umodifisert kontroll, og faggruppen konkluderer med at det er lite sannsynlig at
eksponering for potetknoller fra Modena i seg selv, og i de mengder som tilføres via fôr fra denne genmodifiserte potetsorten, er mer helsemessig skadelig for dyr enn knoller fra umodifiserte stivelsespotetsorter.

For å få et bedre grunnlag for risikovurderingen anbefaler imidlertid faggruppen at det utføres fôringsforsøk med standard potetprodukter til aktuelle produksjonsdyr.

Landbruksrelatert miljørisiko og sameksistens

I henhold til tilgjengelig dokumentasjon har ikke Modena egenskaper som tilsier at den har større sprednings- og overlevingsevne enn konvensjonelle potetsorter.

Potet etablerer ikke permanente populasjoner utenfor dyrking i Norge, men kan overvintre i kyststrøk på Sør-, Øst- og Vestlandet. Arten regnes som naturlig biologisk innesluttet under våre dyrkingsforhold, og danner ikke fertilt avkom etter hybridisering med andre Solanum-arter som er
viltvoksende i norsk flora.

Potet krysser seg ikke med ville eller dyrkede arter fra andre slekter i søtvierfamilien.

Undersøkelser av pollespredning og utkryssing i potet har vist at pollenet generelt transporteres i begrenset omfang og over korte avstander. Risikoen for genspredning via pollen og hybridisering med konvensjonelle og økologiske sorter vil derfor være begrenset.

Knoller som blir liggende igjen etter høsting kan bidra til innblanding i påfølgende avlinger. Potet er imidlertid følsom for frost, noe som reduserer overvintring og risikoen for utilsiktet innblanding.
Tilgjengelig dokumentasjon indikerer ingen større frostherdighet hos Modena sammenlignet med utgangssorten Karnico.

Handtering av avlinga i forbindelse med høsting, transport og lagring representerer en potensiell risiko for innblanding av transgene knoller i konvensjonelle og økologiske avlinger. Sortseier stiller
imidlertid krav til at virksomhetene følger systemer for identitetssikring (”Identity Preservation System") gjennom alle ledd i produksjonskjeden.

Dette vil redusere risikoen for utilsiktet innblanding.

Det er publisert svært få studier som har undersøkt effekter av genmodifiserte planter med endret stivelsessammensetning på økosystemer i jord, mineralisering og næringsstoffomsetning, eller effekter på jordsamfunnene som bidrar til dette.

Tilgjengelige vitenskapelige studier viser ingen negative effekter av transgene potetplanter med endret stivelsessammensetning på mikrobiell samfunnsstruktur i jord.

Et vekstskifte med dyrkingsintervaller på minimum 4 år etter dyrking av genmodifiserte potetsorter før det dyrkes konvensjonelle eller økologiske poteter, vil være et effektivt tiltak for å bekjempe
overliggende knoller, og redusere sannsynligheten for kontaminering fra spillplanter fra knoller og eventuelle frø. Det anbefales videre et vekstskifte med mellomkulturer med god konkurranseevne og som gir muligheter for mekaniske og kjemiske bekjempelsestiltak.

Andre aktuelle tiltak for bekjempelse av overliggende knoller og spillplanter vil være overvåking og etterkontroll av arealer påfølgende vekstsesong, unngå høstpløying, samt gjentatte harvinger
etter opptak om høsten.

Kontakt

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummerr:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie