Endelig miljørisikovurdering av genmodifisert mais MON863 x NK603 (EFSA/GMO/UK/2004/06)

Maishybriden er godkjent til import, videreforedling og bruk som og mat og fôr i EU/EØS-området. Miljørisikovurderingen er utarbeidet i forbindelse med sluttbehandling av søknad om godkjenning i Norge.

Antibiotikaresistens

Den genmodifiserte maishybriden MON863xNK603 inneholder antibiotikaresistensmarkørgenet nptII. Markørgenet uttrykker resistens mot enkelte antibiotika som benyttes i norsk landbruk, eksempelvis neomycin.

En mulig risiko knyttet til bruk av mat og fôr fra den genmodifiserte maisen er utilsiktet, horisontal spredning av nptII-genet til mikroorganismer.

Ut fra dagens kunnskap om barrierer for genoverføring mellom ubeslektede arter er det imidlertid lite som tyder på at transgenet i maislinjen skal kunne overføres til andre enn plantens naturlige kryssingspartnere. Tilgjengelige eksperimentelle studier viser at genoverføring fra planter til bakterier inntreffer svært sjelden, og at denne overføringen forutsetter sekvenslikhet mellom overført plante-DNA og bakteriens genom.

Faggruppens konklusjon

Faggruppen konkluderer med at risikoen for mulig spredning av nptII-genet fra MON863xNK603 antas å være lav. Dette begrunnes med begrenset mulighet for positiv seleksjon av sjeldne transformanter. Videre må eventuelle forekomster av sjeldne transformanter sees i sammenheng med forekomsten av nptII-genet og resistens mot denne gruppen antibiotika i relevante norske miljø.

Faggruppen påpeker imidlertid at det er store forskjeller i geografisk utbredelse av antibiotikaresistens i Europa, og at det mangler publisert dokumentasjon på forekomsten av nptII-genet i Norge.

Det foreligger ikke vitenskapelig litteratur som indikerer at forekomsten av nptII-genet i Norge er utbredt. Det påpekes også at aminoglykosidet neomycin benyttes i norsk landbruk, og at et seleksjonstrykk på eventuelle sjeldne transformanter derfor ikke kan utelukkes.

Øvrig miljørisiko

VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer finner ingen indikasjoner på økt sannsynlighet for spredning, etablering og invasjon av maislinjen i naturlige habitater eller andre arealer utenfor jordbruksområder som resultat av frøspill i forbindelse med transport og prosessering av maislinjen. Risiko for utkryssing med dyrkede sorter vurderes til å være ubetydelig. Ved foreskreven bruk av MON863xNK603 antas det ikke å være risiko for negative effekter på målorganismer, ikke-målorganismer (med mulig unntak av mikrober) eller på abiotisk miljø i Norge.

VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer finner det lite trolig at den omsøkte bruken av maishybrid MON863 x NK603 vil medføre endret risiko for miljø sammenlignet med annen mais.

Slik behandler EU og Norge søknader om godkjenning av GMO og avledete mat- og fôrvarer

Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen.

I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger. GMOer som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk. Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger.

I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett, har Direktoratet for naturforvalting bedt VKM om å utarbeide endelige miljørisikovurderinger av alle genmodifiserte organismer (GMOer) og avledete produkter som inneholder eller består av GMOer og som er godkjent i EU under forordning 1829/2003 eller direktiv 2001/18.

Oppdraget omfatter bruksområder som er relevante med hensyn på den norske genteknologiloven. DN har bedt VKM om endelige risikovurderinger for EU-godkjente søknader hvor VKM ikke har avgitt endelig miljørisikovurdering tidligere.

I tillegg har DN bedt VKM vurdere hvorvidt det er nødvendig med oppdatering eller annen endring av de endelige miljørisikovurderingene som VKM tidligere har levert.