Looking for English content? Try our English language search

hånd som velger epler i buttikk

Mostphotos

Mattrygghet i EU: Økt tillit og bevissthet blant innbyggerne

En ny undersøkelse viser at europeere flest har tillit til mattrygghetssystemet i EU – og at forskere, fastleger og bønder er blant de mest pålitelige kildene til informasjon om matrisiko.

En ny Eurobarometer-undersøkelse i regi av EFSA, den europeiske næringsmiddelmyndigheten, viser at stadig flere EU-innbyggere har kunnskap om hvordan mattrygghetssystemet fungerer.

Andelen som sier de kjenner til mattrygghetssystemet, har økt med 6 prosentpoeng siden 2022. Samtidig har bevisstheten rundt en rekke mattrygghets-temaer vokst. Undersøkelsen gir også innsikt i hva som påvirker matvalg i Europa.

EFSA gjennomfører Eurobarometer-undersøkelsen hvert tredje år, og i 2025 inkluderer den EUs 27 medlemsland, samt 7 land som er i søkeprosess (kandidatland).

Økt åpenhet – bedre kommunikasjon

I 2019 innførte EU nye regler for åpenhet, datatilgjengelighet og risikokommunikasjon, inkludert et krav om å forbedre forbrukernes forståelse av hvordan beslutninger om mattrygghet tas, og betydningen av vitenskapelige vurderinger.

– De nye tallene om innbyggernes bevissthet rundt EUs mattrygghet er svært oppmuntrende for oss og våre europeiske partnere. Vi vil fortsette å samarbeide med Europakommisjonen og nasjonale partnere for å informere innbyggerne om hvordan mattrygghetssystemet fungerer og kommer dem til gode, sier EFSA-direktør Nikolaus Kriz.

Opptatt av pris, smak og trygg mat

Omtrent 7 av 10 europeere sier de er interessert i mattrygghet, og mattrygghet kommer på tredjeplass (46 %), etter pris (60 %) og smak (51 %), blant faktorene som påvirker matvalget.

Betydningen av økte priser har økt med 6 prosentpoeng siden 2022, og var den viktigste faktoren i 20 EU-land, noe som knyttes til de økonomiske utfordringene mange i Europa står overfor.

Tar mattrygghet for gitt?

Den vanligste grunnen til å ikke følge med på informasjon om mattrygghet, er at man tar det for gitt at maten som selges er trygg, sier 4 av 10 (41 %) spurte. Deretter følger de som mener de vet nok til å unngå eller redusere matrisikoen (30 %).

– Det er positivt at så mange i EU har tillit til at maten deres er trygg. Samtidig må vi fortsette å understreke at mattrygghet er et delt ansvar. Forbrukerne har en viktig rolle når det gjelder mathygiene, matlaging og det å følge et sunt og variert kosthold, sier Barbara Gallani, leder for kommunikasjon og partnerskap i EFSA.

Flere bekymret for mikroplast

I undersøkelsen spør man om hvilke mattrygghetstemaer folk kjenner til. De mest kjente er fortsatt tilsetningsstoffer i mat (71 %) og plantevernmidler (67 %), i tråd med tidligere resultater.

Men det er også en merkbar økning i bevisstheten rundt dyresykdommer (65 %, opp 5 prosentpoeng), mikroplast i mat (63 %, opp 8 prosentpoeng) og matforgiftning (62 %, opp 5 prosentpoeng).

De største bekymringene blant forbrukerne er fortsatt plantevernmidler (39 %), antibiotika/hormoner/steroider i kjøtt (36 %) og tilsetningsstoffer (35 %), selv om andelen har falt noe siden 2022.

Bekymringen for mikroplast i mat har økt mest – 33 % av respondentene nevner dette, en økning på 4 prosentpoeng siden forrige undersøkelse.

Resultatene fra Eurobarometer-undersøkelsen er gjennomsnittstall for de 27 EU-landene. Det er betydelige forskjeller mellom land og mellom ulike sosiodemografiske grupper (som aldersgrupper, utdanningsnivå og husholdningsinntekt).

For mer informasjon, les rapport og faktaark her: 2025 Eurobarometer on Food Safety in the EU | EFSA

Denne nyhetssaken videreformidles av Vitenskapskomiteen for mat og miljø, VKM, som er norsk kontaktpunkt for EFSA.

Del denne side

FAKTA

Oppsummering av hovedfunn fra «2025 Eurobarometer» om mattrygghet i EU:

  • Bevissthet om mattrygghetssystemet:
    Åtte av ti EU-borgere (79 %, opp 6 prosentpoeng) er enige i at det finnes regler som sikrer at maten de spiser er trygg; 76 % er enige i at EU baserer seg på vitenskapelig ekspertise (opp 6 prosentpoeng); 68 % er enige i at EU har en egen institusjon som gir vitenskapelige råd (opp 7 prosentpoeng); 71 % er enige i at EU og nasjonale myndigheter innenfor EU samarbeider (opp 6 prosentpoeng).
  • Sunt kosthold vs. mattrygghet:
    Fire av ti (41 %, ned 5 prosentpoeng siden 2022) sier de legger like stor vekt på sunt kosthold som på trygg mat. Omtrent en tredjedel (34 %, opp 3 prosentpoeng) fokuserer mer på sunt kosthold, mens rundt to av ti (23 %, opp 2 prosentpoeng) er mer opptatt av mattrygghet.
  • Menneskers helse og dyre-/plantehelse:
    Som i 2022 mener de fleste EU-borgere at dyrehelse (53 %) og miljøspørsmål (51 %) har stor innvirkning på menneskers helse. For miljø- og plantespørsmål har det imidlertid vært en forskyvning fra «stor» til «moderat» innvirkning.
  • Pålitelige kilder:
    Ni av ti EU-borgere stoler på fastleger og spesialister (90 %) som informasjonskilder om mattrygghet. Forskere ved universiteter eller offentlig finansierte forskningsinstitusjoner (84 %), forbrukerorganisasjoner (82 %) og bønder og primærprodusenter (82 %) scorer også høyt. Tilliten til nasjonale myndigheter (70 %) og EU-institusjoner (69 %) har økt noe siden 2022 (opp 4 og 3 prosentpoeng).
  • Informasjonskanaler:
    Over halvparten (55 %) oppgir TV som en av hovedkildene til informasjon om matrisiko, fortsatt høyest av alle kanaler, men 6 prosentpoeng lavere enn i 2022. Samtaler med familie, venner, naboer eller kolleger (42 %) og søkemotorer på internett (38 %) kommer på andre og tredje plass. Sosiale medier og blogger brukes av 25 %, en økning på 4 prosentpoeng siden forrige undersøkelse.

For mer info:
EFSA Media Relations Office
Tlf. +39 0521 036 149
E-post: Press@efsa.europa.eu