VKM-logo

Risikovurderingerkeyboard_arrow_down

Om EFSAkeyboard_arrow_down

Om VKMkeyboard_arrow_down

Hovedkomiteen og faggruppenekeyboard_arrow_down

EFSAs rapporter om arsen i mat

Det beregnete inntaket av uorganisk arsen blant folk er i verste fall så høyt at det ikke kan utelukkes at det vil kunne utgjøre en helserisiko, konkluderer den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet, EFSA, i en risikovurdering i 2009. Oppdaterte beregninger i 2014 viste lavere eksponering for uorganisk arsen

EFSA anbefalte i 2009 at eksponeringen for uorganisk arsen fra kostholdet til den europeiske befolkningen reduseres.

Uorganisk arsen kan føre til kreft i lunger og urinblære i tillegg til hud, og en rekke andre alvorlige tilstander. Nyere undersøkelser viser at disse trolig kan opptre ved lavere eksponering enn det tidligere tolerabelt daglig inntaksnivået (dvs. et inntak som anses for å være trygt) som ble fastsatt av The Joint FAO/WHO Expert Committee for Food Additives (JECFA).

I EU finnes det i dag ikke noen felles øvre grense for et trygt inntak av arsen fra mat. EFSA understreker i 2009 at det er stor usikkerhet knyttet til konklusjonene i risikovurderingen.

Organisk og uorganisk arsen

Grunnstoffet arsen (As) finnes primært i berggrunnen, jord og grunnvann. Det finnes to hovedformer for arsen, organisk og uorganisk arsen. Det er først og fremst de uorganiske formene som er helseskadelig.

Næringsmidlene som inneholder mest uorganisk arsen er ris og risprodukter, kosttilskudd basert på alger og skalldyr. De som har et høyt inntak av disse næringsmidlene kan stå i fare for å få i seg for mye uorganisk arsen.

For de fleste i Norge og Europa er det imidlertid andre næringsmidler (korn og kornprodukter, grønnsaker, flaskevann og kaffe) som bidrar mest til inntaket av arsen.

I følge EFSA har Norge det høyeste inntaket av alle former av arsen i Europa, men dette skyldes hovedsakelig vårt høye inntak av fisk som inneholder svært lite av den helseskadelige formen for arsen. 

I 2014 kom EFSA med en oppdatert beregning om eksponering for uorganisk arsen fra mat i den europeiske befolkningen. De viktigste kildene til eksponering var brød, ris, melk og melkeprodukter, samt drikkevann. For fisk, sjømat og ris ble det brukt forekomstdata på uorganisk arsen. Fisk og sjømat ble ikke identifisert som vesentlige kilder for uorganisk arsen, men EFSA ønsker flere forekomstdata for å minske usikkerheten.

EFSA rapporten fra 2014 viste lavere eksponering for uorganisk arsen enn den fra 2009.

Behov for mer kunnskap

I 2009 var over 100 000 analyseresultater av arsen i mat samlet inn i forbindelse med arbeidet med risikovurderingen, men rundt 98 % av disse viser total mengde arsen i prøvene, det vil si at det skilles ikke mellom organisk og uorganisk arsen.

I 2014 var datagrunnlaget 103 773 matvareprøver, inkludert drikkevannsprøver. Av disse var det 2 753 prøver på uorganisk arsen. Det ble brukt mer spesifikke matvaregrupper i eksponeringsberegningene enn i EFSA 2009 rapporten, både for matkonsum og forekomstdata tilknyttet matvaregruppene.

Både i 2009 og i 2014 måtte EFSA gjøre en rekke antakelser for å estimere hvor mye uorganisk (skadelig) arsen folk får i seg gjennom mat og drikke. I 2014 ble forekomstdata på uorganisk arsen brukt for fisk, sjømat og ris. For disse antatte hovedkildene til eksponering er derfor usikkerheten i forhold til EFSA 2009-beregningene redusert.

EFSA etterlyser fortsatt mer data om forekomsten av organisk og uorganisk arsen i ulike typer næringsmidler for å minske usikkerheten i beregningene.

Arsen er ikke arsenikk

Merk at det vi i Norge kaller arsen, heter arsenik på svensk og arsenic på engelsk. Det vi i Norge kaller arsenikk er imidlertid den spesielle arsenforbindelsen arsentrioksid. Dette stoffet forbindes av nordmenn flest med giftmord i kriminalromaner. I EFSAs nye risikovurdering er det hovedsakelig uorganisk arsen i mat og drikke som er vurdert. 

Les mer og last ned risikovurderingene på EFSAs nettsider: EFSA 2009, EFSA 2014.

Publisert første gang 29.10.2019. Oppdatert 30.06.2015

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)

T: 21 62 28 00
@: vkm@vkm.no

 

Postboks 4404 Nydalen
0403 Oslo

Besøksadresse:

Sandakerveien 24 C (inngang D11) 0473 Oslo

Organisasjonsnummerr:
983 744 516

 

Nettredaktør: Astrid Tvedt
Ansvarlig redaktør: Ingrid M. Høie