Plantehelse

Risikovurdering av ugraset hønsehirse

Bestilt:

Rapportnr: 2016: 23

Publisert: 01.09.2016

Hovedbudskap:

Det er sannsynlig at ugraset hønsehirse vil fortsette å spre seg i Norge, konkluderer Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM). Konklusjonen er basert på at det finnes flere spredningsveier, og at ugraset vil kunne trives i åpen åker i lavlandet i store deler av Sørøst-Norge.

Vitenskapskomiteen har gjort en risikovurdering av hønsehirse på oppdrag fra Mattilsynet. Mattilsynet har bedt VKM om å oppsummere kunnskap om utbredelse av hønsehirse i jordbruket i Norge og om potensialet for skade og spredning. VKM er også bedt om å identifisere og vurdere effektive tiltak for å forhindre videre spredning.

Mattilsynet vil bruke risikovurderingen for å vurdere om det bør settes i verk tiltak for å redusere utbredelse og skadeomfang av ugraset.

Oppfølgingsspørsmål om hønsehirse vs. floghavre

Mattilsynet har fulgt opp risikovurderingen ved å be VKM om å rangere konsekvensene av de to ugressene hønsehirse og floghavre. VKM har derfor vurdert hvilke negative konsekvenser hønsehirse vil forårsake for norsk jordbruk, sammenlignet med hva floghavre forårsaker med de risikoreduserende tiltakene som er iverksatt.

Oppfølgingsspørsmålet ble besvart 31. august 2016.

Reduserte avlinger

Hønsehirse er en ettårig grasart som spirer og setter frø i samme sommer. Arten har egenskaper som gjør det vanskelig å bekjempe den effektivt. På verdensbasis er hønsehirse ansett som en av de verste ugrasene. Hønsehirse kan gi reduserte avlinger, økte kostnader til bekjempelse og økt bruk av plantevernmidler. I Norge er hønsehirse særlig et problem i korn, potet og grønnsaker.

Forekomsten av hønsehirse i Norge har økt betraktelig siden 1980-tallet. Ugraset er særlig blitt et problem i flere kommuner i Østfold, Vestfold og Buskerud. Det er også tegn til spredning utenfor disse områdene. Det er bekreftet at hønsehirse har etablert seg så langt nord som i Hedmark.

Spres via fuglefrø

Hønsehirse spres til Norge via importert fuglefrø, importerte prydplanter med jord og muligens med importert såfrø. Innad i Norge spres ugraset i forbindelse med flytting av jord, med jordbruks- og anleggsmaskiner, med frø fra foringsplasser for fugler og med såkorn.

- Vi vurderer sannsynligheten for innførsel av hønsehirse fra andre land til Norge som middels. Hønsehirse er allerede etablert i deler av Norge. Det er sannsynlig at ugraset vil spres videre, sier Jan Netland. Han har deltatt i prosjektgruppen som har utarbeidet risikovurderingen for faggruppen for plantehelse i VKM.

- Importert fuglefrø, som vi ser på som den viktigste innførselsveien for hønsehirse, vil antagelig ikke komme til jordbruksarealer direkte. Når det gjelder spredningsveier innad i Norge, kan både flytting av jord, jordbruks- og anleggsmaskiner og såvarer spre ugraset direkte til jordbruksarealer. Derfor anser vi det som mer sannsynlig at utbredelsen vil øke ved spredning innenfor Norges grenser enn ved nye innførsler fra andre land, sier Netland.

Usikkert skadeomfang

Etter Vitenskapskomiteens vurdering er all åpen åker i lavlandet i Sørøst-Norge utsatt område. Det vil si at ut fra forholdene i disse områdene er det ikke noe i veien for at hønsehirse kan etablere seg, og en etablering av ugraset der vil kunne medføre betydelige negative konsekvenser. De negative konsekvensene for norsk jordbruk vurderes som store i produksjon av korn og potet og svært store i grønnsaker. I mange eller alle av tilfellene vil avlingstapet kunne være betydelig eller svært betydelig. Det vil ofte eller alltid være behov for tiltak, blant annet bruk av plantevernmidler. Dokumentasjonen av skadeomfanget er mangelfull, og konklusjonen er derfor svært usikker.

Oppfølgingsspørsmål om hønsehirse vs. floghavre

Mattilsynet har fulgt opp risikovurderingen ved å be VKM om å rangere konsekvensene av de to ugressene hønsehirse og floghavre. VKM har derfor vurdert hvilke negative konsekvenser hønsehirse vil forårsake for norsk jordbruk, sammenlignet med hva floghavre forårsaker med de risikoreduserende tiltakene som er iverksatt.

Oppfølgingsspørsmålet ble besvart 31. august 2016.

VKMs faggruppe for plantehelse var ansvarlig for risikovurderingen.

Kontakt

Vitenskapskomiteen for mat og miljø

The Norwegian Scientific Committee for Food and Environment

Send e-post

Andre populære artikler