Hopp til innhold Hopp til søk
Forside > Om VKM > Slik arbeider VKM > Slik vurderes risiko

Vurdering av risiko på ulike områder

Prinsipper for vurdering av risiko forbundet med næringsmidler

Codex Alimentarius-kommisjonen, FNs matvarestandardiseringsorgan under FAO og WHO, har etablert prinsipper for vurdering av risiko forbundet med næringsmidler.

I følge Codex’ grunnprinsipper skal en risikovurdering være vitenskapelig basert og bestå av følgende fire elementer: fareidentifisering, farekarakterisering, eksponeringsvurdering og risikokarakterisering.

Ved identifisering og karakterisering av faren skal det foretas en kritisk vitenskapelig vurdering av alle foreliggende data om mulig helseskade på mennesker eller dyr basert på analysedata, overvåkning, epidemiologiske undersøkelser, kliniske studier, dyretester, cellekultur- og annen in vitro testing og forskning. Den vitenskapelige vurderingen beskriver mulige effekter av den aktuelle faren og hvilke mengder som skal til for at skade oppstår.

Risikovurdering av kjemiske og biologiske farer i mat og fôr

Risikovurdering innen matområdet er en vitenskapelig basert prosess for å bestemme risiko assosiert med en gitt eksponering for biologisk, kjemisk eller fysisk fare i mat.

Ved mikrobiologisk risikovurdering (MRA) blir data fra matbårne sykdommer analysert og sett i sammenheng med data fra mikroorganismer isolert fra næringsmidler. VKM vurderer forurensning med og overføring av humanpatogene mikroorganismer og andre biologiske risikofaktorer som TSE, bruk av vaske- og desinfeksjonsmidler og resistensproblematikk, inklusive overføring av resistens til patogener.

MRA har vært i sterk utvikling de siste ti årene, og er det fortsatt, spesielt når det gjelder kvantitativ metodikk. Det er til en viss grad tatt i bruk probabilistiske modeller.

Toksikologisk risikovurdering er konsentrert om hvordan en gitt eksponering for uønskede stoffer virker på individer og miljøet. I VKM risikovurderes blant annet eksponering for miljøgifter, legemiddelrester, plantevernmidler, naturlige toksiner, tilsetningsstoffer til mat og fôr, aromastoffer, materialer i kontakt med mat og drikkevann og kosmetikk.

Også inntak av ønskelige stoffer i maten, herunder næringsstoffer og biologisk aktive komponenter, blir risikovurdert for å sikre at inntaket ikke blir for høyt.

Risikovurdering av genetisk modifiserte organismer og produkter av slike

Helserisikovurderinger av GMO og avledete produkter tar utgangspunkt i at det foretas en sammenligning mellom GMOen og umodifiserte organismer med tilsvarende genetisk bakgrunn (substantial equivalence/’vesentlig likhet'). Ved påviste effekter/endringer blir det foretatt en vurdering av om disse kan medføre helsemessige konsekvenser hos mennesker eller dyr.

Vurderingene av miljørisko knyttet til genmodifiserte planter inkluderer vurderinger av mulige utilsiktede endringer i kulturplantens tilpasningsevne i form av økt persistens på jordbruksarealer, og økt risiko for spredning og etablering utenfor dyrkingsområder.

Videre blir potensialet for genspredning, mulige effekter på ikke-målorganismer, endringer i landbrukspraksis, samspill med abiotisk miljø og mulige effekter på biogeokjemiske prosesser vurdert. Manglende data og komplekse sammenhenger gjør at kvantitative risikovurderinger ofte er vanskelig å gjennomføre på GMO-området.

Risikovurdering vedrørende dyrehelse

Oppgaver relatert til dyrehelse inkluderer vurdering av risiko ved introduksjon av nye smittsomme dyre- og fiskesykdommer og forhold som påvirker dyrehelse, mattrygghet og produksjonen i land- og havbruk. En kvantitativ risikovurdering er ofte vanskelig å gjennomføre på grunn av manglende data og komplekse sammenhenger.

Risikovurdering vedrørende dyrevelferd

Den overordnete målsettingen ved risikovurdering knyttet til dyrevelferd er å avklare så objektivt som mulig, og basert på gode vitenskapelige prinsipper, den skadelige innvirkningen av ytre faktorer kan ha på velferd, livskvalitet og velvære for det enkelte dyr eller dyrearter. Det legges til grunn at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Kvantitative risikovurdering er også en utfordring på dette området.

Risikovurdering vedrørende plantehelse

Innenfor dette fagfeltet risikovurderes planteskadegjørere som kan true norsk plantehelse. Planteskadegjørere er organismer som reduserer avling, kvalitet eller verdi av planter og planteprodukter. I tillegg er mange planteskadegjørere fremmede arter som kan skade økosystemer og redusere biologisk mangfold. Risikovurderingene evaluerer sannsynligheten for at en planteskadegjører kan bli innført, spre seg og eventuelt etablere seg i et definert geografisk område, og økonomiske og økologiske konsekvenser av en etablering.

Nytte- og risikovurderinger av matvarer/matvaregrupper/kosten

Det er i mange tilfelle behov for en helhetlig helsevurdering av et stoff, en matvare eller en matvaregruppe. Helsebasert risiko og nyttevurdering, der helsefordelene ved tilsatte eller naturlig forekommende stoffer i en matvare/matvaregruppe kvantitativ vektes mot de mulige helsefarene av disse eller andre stoffer i samme matvare/matvaregruppe, er en sammensatt oppgave. Kompleksiteten øker ved at ulike befolkningsgrupper kan ha nytte eller henholdsvis risiko av ett og samme tiltak (for eksempel økt forbruk av en matvare).

Det finnes per i dag ingen omforent metodikk som kan benyttes for å gjøre en kvantitativ nytte- og risikovurdering, men det arbeides med spørsmålet i flere fôra, blant annet i EFSAs Scientific Committee. WHO og World Cancer Research Fund (WCRF) og andre internasjonale helsefaglige organisasjoner (for eksempel American Heart Association) har sammenstilt epidemiologiske og kliniske studier, og laget ulike matriser for sammenhenger mellom matvarer/matvaregrupper/kosthold, og våre viktigste livsstilssykdommer som hjerte- karsykdom, diabetes, overvekt og kreft.

Disse sammenstillingene av matvarer/matvaregruppers betydning for folkehelsen er sentrale i nytte- og risikovurderinger. De nytte- og risikovurderinger som er gjort i VKM så langt, har bestått i å sammenlikne anbefalt inntak av et stoff eller matvare (foreta en ernæringsmessig vurdering) og etablerte øvre, trygge inntaksnivåer med eksponeringsberegninger for befolkningen generelt, og følsomme grupper spesielt.

Sist oppdatert 01.07.2011