Hopp til innhold Hopp til søk
Endelig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais T25 (C/F/95/12/07)
Endelig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais T25 (C/F/95/12/07)
Foto: iStock Photo
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har ikke identifisert helseskadelige eller endrede ernæringsmessige egenskaper ved genmodifisert mais T25 sammenliknet med konvensjonell mais.

Dette er en av hovedkonklusjonene i en risikovurdering som VKM har utført på oppdrag for Mattilsynet og Miljødirektoratet.

Den genmodifiserte maisen T25 er godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU.  I motsetning til konvensjonelle maissorter inneholder T25 et pat-gen fra jordbakterien Streptomyces viridochromogenes. Det innsatte genet i T25 gjør at maisen produserer proteinet PAT, som gir plantene økt toleranse overfor bredspektrede ugrasmidler med virkestoffet glufosinat-ammonium.

 

Komparative analyser

Data fra feltforsøk utført i Europa og USA indikerer vesentlig likhet mellom mais T25 og ikke-genmodifiserte kontrollplanter med hensyn på ernæringsmessige, agronomiske og morfologiske karakterer. Analysene som er utført viser statistisk signifikante forskjeller for enkelte ernæringsmessige og agronomiske parametere mellom mais T25 og kontrollplanter. Disse avvikene ligger imidlertid innenfor det normale variasjonsområdet til konvensjonelle maissorter. Basert på tilgjengelig informasjon konkluderer VKM med at genmodifiseringen i mais T25 ikke har medført ernæringsmessige endringer eller endringer i egenskaper knyttet til vekst og utvikling hos maisplanten.

Helserisiko

Fôringsstudier utført på rotter, broiler og melkekyr har ikke vist forskjeller på matinntak, vekst eller generell helse mellom dyr fôret med mais T25 og dyr som ble fôret med ikke-genmodifisert mais. Studier har ikke vist helseskadelige effekter av PAT-proteinet, eller at dette kan utløse allergiske reaksjoner. Ut i fra dagens kunnskap konkluderer VKM at mais T25 er ernæringsmessig vesentlig lik konvensjonell mais, og at det er lite trolig at PAT-proteinet vil introdusere et toksisk eller allergent potensiale i mat eller fôr basert på mais T25 sammenliknet med konvensjonelle maissorter.

Miljørisiko

VKM finner ingen tegn på at de introduserte egenskapene i mais T25 vil medføre økt risiko for spredning, etablering og invasjon av maisen i norsk natur. VKM finner videre at mais T25 ikke vil medføre økt risiko for utvikling av ugraspopulasjoner på jordbruksarealer sammenlignet med konvensjonelle maissorter. Norge er i utkanten av dyrkingsområdet for mais, dyrkingsomfanget er svært begrenset og mais har ingen ville slektninger i den europeiske flora som den kan krysse seg med. VKM mener derfor at risiko for utkryssing med dyrkede sorter er ubetydelig. Ved foreskreven bruk av maishybriden T25 antas det ikke å være risiko for utilsiktede effekter på målorganismer, ikke-målorganismer eller på abiotisk miljø i Norge.

Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge

Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter. Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen. I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger. GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk. Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger.

Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge. Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene. Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven. Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avledete produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlovverk.

Oppdrag fra Miljødirektoratet og Mattilsynet

I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet og Mattilsynet bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av alle GMOer og avledete produkter som er godkjent under i EU- forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18.

Tidligere risikovurderinger av mais T25

Mais T25 ble første gang vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer i 2007 i forbindelse med vurdering av markedsadgang i Norge. Risikovurderingene ble utført på oppdrag fra Mattilsynet og Miljødirektoratet, og inkluderte vurderinger av potensielle helse- og miljøeffekter ved bruk av T25 som næringsmiddel, fôrvare og til dyrking. VKM har også utarbeidet foreløpige risikovurderinger av maislinjen i forbindelse med EFSAs offentlig høring av søknadene EFSA/GMO/RX/T25 og EFSA/GMO/NL/2007/46 i 2008 og 2009. VKM har også risikovurdert en maishybrid, der T25 inngår som en av foreldrelinjene.

Risikovurderingen ble publisert  17.10.2014

Vurderingen ble publisert: 17.10.2014

Kontaktinformasjon

Merethe Aasmo Finne
Koordinator for faggruppen for GMO
Tlf. 21 62 28 15

 

Astrid Bjerkås
Kommunikasjonssjef
Tlf. 21 62 28 09 / 94 24 60 55
astrid.bjerkas@vkm.no