Hopp til innhold Hopp til søk
Endelig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais 1507 x 59122 (EFSA/GMO/NL/2005/15)
Endelig helse- og miljørisikovurdering av genmodifisert mais 1507 x 59122 (EFSA/GMO/NL/2005/15)
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) har ikke identifisert helseskadelige eller endrede næringsmessige egenskaper ved genmodifisert mais 1507 x 59122 sammenliknet med konvensjonell mais.

Dette er en av hovedkonklusjonene i en risikovurdering utført av VKM på oppdrag for Mattilsynet.

Mais 1507 x 59122 er godkjent til import, videreforedling og til bruk som mat og fôr i EU.

Mais 1507 x 59122 er produsert ved konvensjonell kryssing av de tre genmodifiserte maisene 1507 og 59122. I motsetning til konvensjonelle maissorter inneholder mais 1507 x 59122 til sammen fire gener fra jordbakteriene Bacillus thuringiensis og Streptomyces viridochromogenes.

De innsatte genene gjør at maisplantene produserer proteinene Cry34Ab1, Cry35Ab1, Cry1F og PAT. Proteinene Cry34Ab1, Cry35Ab1 og Cry1F gjør maisen motstandsdyktig overfor enkelte skadeinsekter i billeslekten Diabrotica og i sommerfuglordenen Lepidoptera.

PAT-proteinet gir plantene økt toleranse overfor bredspektrede ugrasmidler med virkestoffet glufosinat-ammonium.

Komparative analyser

Data fra feltforsøk i Europa og Nord-Amerika indikerer vesentlig likhet mellom den genmodifiserte maisen 1507 x 59122 og konvensjonelle maissorter når det gjelder næringsinnhold og agronomiske egenskaper.

VKM konkluderer derfor med at genmodifiseringen i mais 1507 x 59122 ikke har medført endringer i egenskaper knyttet til vekst og utvikling hos maisplanten.

Helserisiko

Fôringsstudier på rotter og broilere viste ingen forskjell på matinntak, vekst eller generell helse mellom dyr fôret med den genmodifiserte maisen 1507 x 59122 x NK603 og dyr fôret med konvensjonell mais.

Studier har ikke vist helseskadelige effekter av proteinene Cry34Ab1, Cry35Ab1, Cry1F eller PAT, eller at de kan utløse allergiske reaksjoner. Proteinene er ikke ansett som allergener.

Enkelte studier har derimot indikert at noen typer Cry-proteiner potensielt kan forsterke andre allergiske reaksjoner (virke som adjuvans).

Ut i fra dagens kunnskap konkluderer VKM med at mais 1507 x 59122 er næringsmessig vesentlig lik konvensjonell mais, og at det er usannsynlig at de nye proteinene vil kunne øke helserisiko eller sjansen for allergier tilknyttet mat eller fôr produsert fra mais 1507 x 59122.

Miljørisiko

VKM finner ingen tegn på at de introduserte egenskapene i 1507 x 59122 vil medføre økt risiko for spredning, etablering og invasjon av maisen i norsk natur, eller utvikling av ugraspopulasjoner på jordbruksarealer sammenlignet med konvensjonelle maissorter.

Norge er i utkanten av dyrkingsområdet for mais, dyrkingsomfanget er svært begrenset og mais har ingen ville slektninger i den europeiske flora som den kan krysse seg med. Risiko for utkryssing med dyrkede sorter vurderes til å være ubetydelig.

Ved foreskreven bruk av 1507 x 59122 antas det ikke å være risiko for negative effekter på målorganismer, ikke-målorganismer eller på abiotisk miljø i Norge.

Behandling av søknader om GMO og avledete mat- og fôrvarer i EU og Norge

Norge er gjennom EØS-avtalen tilknyttet EUs godkjenningsordning for genmodifiserte organismer og avledete produkter.

Dette innebærer at Norge får alle GMO-søknader som gjelder godkjenning for omsetting i EU-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer til søknadene i løpet av godkjenningsprosessen. I denne fasen av søknadsprosessen utarbeider VKM foreløpige risikovurderinger.

GMO-er som er godkjente for omsetting i EU kan i prinsippet omsettes i hele EØS-området. Norge har imidlertid gjennom EØS-forhandlingene sikret seg retten til å reservere seg mot omsetning av produkter også etter en vurdering av samfunnsnytte, bærekraft og etikk.

Når søknad om godkjenning blir sluttbehandlet i Norge, utfører VKM endelige risikovurderinger.

Miljødirektoratet (tidligere Direktoratet for Naturforvalting) har det overordnede ansvaret for behandling av søknader om utsetting av GMO i Norge. Dette innebærer blant annet å koordinere søknadsbehandlingen, samt å foreta helhetlig vurdering og anbefaling til Miljøverndepartementet i forbindelse med norsk sluttbehandling av søknadene.

Direktoratet har ansvar for å vurdere miljørisiko ved utsetting av GMO, samt å vurdere produktets innvirkning på bærekraft, samfunnsnytte og etikk i henhold til genteknologiloven.

Mattilsynet er ansvarlig for å vurdere risiko for menneske- og dyrehelse ved utsetting av GMO i henhold til genteknologiloven og matloven. Mattilsynet forvalter i tillegg regelverk for avlede produkter fremstilt på grunnlag av GMO, samt landbruksfaglige vurderinger i henhold til eget sektorlovverk

Oppdrag fra Mattilsynet

I forbindelse med forberedelse til implementering av EU-forordning 1829/2003 i norsk rett har Miljødirektoratet bedt Mattilsynet om vurderinger av alle GMOer og avledete produkter som inneholder eller består av GMOer som er godkjent under i EU- forordning 1829/2003 eller EU-direktiv 2001/18.

På den bakgrunnen har Mattilsynet, bedt VKM om å utarbeide endelige vitenskapelige risikovurderinger av 39 GMOer og prosesserte produkter innen Mattilsynets sektoransvar.

Tidligere risikovurderinger av 1507 x 59122

Den genmodifiserte maishybriden 1507x 59122 ble vurdert av VKMs faggruppe for genmodifiserte organismer i 2007 i forbindelse med EFSAs offentlige høringer av søknadene EFSA/GMO/NL/2005/15 og EFSA/GMO/NL/2005/28.

Faggruppen har også utarbeidet en endelig miljørisikovurdering av 1507 x 59122 på oppdrag fra Miljødirektoratet.

Risikovurderingen ble publisert 21.10.213

Vurderingen ble publisert: 21.10.2013

Kontaktinformasjon

Merethe Aasmo Finne
Koordinator for faggruppen for genmodifiserte organismer
Tlf. 21 62 28 16
merethe.aasmo.finne@vkm.no